En fersk undersøkelse fra MBL og BI om holdninger til kunstig intelligens (KI), viser at 2 av 3 mener at generativ kunstig intelligens (GKI) utgjør en stor risiko for redaktørstyrte mediers posisjon. Samtidig er nesten like mange enige i at GKI gir en stor mulighet til å styrke redaktørstyrte mediers rolle.
Høy bevissthet om å sikre tilliten til mediene
Det er høy bevissthet i mediehusene om å sikre tilliten til mediene ved bruk av GKI. En del av dette arbeidet er å innføre retningslinjer for bruk av KI i bedriften. I dag svarer 2 av 3 bedrifter at de allerede har dette på plass. 2 av 3 svarer også at deres bedrift har en forsiktig tilnærming til endring.
Feil- og desinformasjon utgjør en trussel mot den offentlige samtalen
Det er stor enighet om at om at spredning av KI-generert innhold i form av feil- eller desinformasjon utgjør en trussel mot den offentlige samtalen. ,
Norske medieledere er overbevist om at omfanget av dette vil øke de neste to årene. Som en følge av dette, mener nærmere 9 av 10 at kostnader knyttet til verifisering av informasjon vil øke. Samtidig viser undersøkelsen at ca. halvparten av de spurte er uenige i at de har de økonomiske ressursene som kreves for å investere i KI og et mindretall oppgir at de kan sette av tid til å jobbe med KI-prosjekter. Dette kan bli et krevende dilemma for mediebedrifter som allerede er i en presset økonomisk situasjon.
Kompetanseheving på agendaen
Kun et fåtall av bedriftene sier at de har en dedikert KI-leder, og 3 av 4 oppgir også at de ikke planlegger å ha en slik funksjon i nær fremtid. Det kan tyde på at ansvaret for KI anses som et felles prosjekt på tvers av avdelinger og funksjoner, og at det heller legges vekt på kompetanseheving blant ansatte. Undersøkelsen viser at konkrete tiltak for å integrere KI, vil kunne lette adopsjonen av ny teknologi. Over halvparten av de spurte bedriftene har gjennomført kurs for ansatte i KI det siste året, og enda flere planlegger kursing i månedene som kommer.
Viktig verktøy for å frigjøre tid og ressurser
94 prosent av de spurte har brukt KI i forbindelse med ulike arbeidsoppgaver. Flest bruker KI til automatisering av journalistikk, som for eksempel tagging, transkribering og oversettelser, innholdsgenerering kvalitetssikret av journalister, og distribusjon og automatiserte anbefalinger. KI sees dermed først og fremst på som et viktig verktøy for å forenkle oppgaver og frigjøre ressurser, samt å skape mer relevans for brukerne gjennom personaliserte opplevelser. Medielederne oppfatter i liten grad at ansatte ser på KI som en trussel mot jobbene deres. KI kan frigjøre mer tid til journalistikken som kjernevirksomhet og de mer krevende graveprosjektene, samtidig som kvalitetssikring av KI-generert innhold krever involvering av mennesker. KI åpner også for nye arbeidsoppgaver. For eksempel benytter de større nasjonale titlene i større omfang KI til områder som betalingsmodeller, koding og produktutvikling, nyhetsinnsamling og gravejournalistikk, samt verifisering og faktasjekk.
Generativ kunstig intelligens representerer et teknologiskifte som stiller nye krav til mediebedriftene. Undersøkelsen viser at det fortsatt er behov for økt forståelse rundt hvilke muligheter KI gir. Samtidig er medielederne optimistiske til at nyhetsmedienes demokratiske rolle vil styrkes, i en verden hvor tillit og troverdighet står på spill.
LES RAPPORTEN HER
