De totale brukerinntektene (inntekter fra abonnement og løssalg) økte med nesten tre prosent i fjor til over 6,5 milliarder kroner. Inntektene fra papiravisen fortsetter å falle, mens de digitale brukerinntektene økte med over 50 prosent i 2017, og passerte én milliard kroner
- Økt digital brukerbetaling bidro til at brukerinntektene økte, og det er positivt at mediehusene i fjor hadde et godt driftsresultat. God økonomi er nødvendig for å kunne fortsette den digitale utviklingen og sikre at vi også i fremtiden har et godt mediemangfold, sier Øgrey.
Færre annonsekroner
Det totale norske reklamemarkedet har holdt seg stabilt på rundt 20 milliarder kroner de siste fem årene. I perioden har globale selskaper, med Facebook og Google i spissen, mer enn tredoblet sine annonseinntekter fra det norske markedet, mens avisenes har mistet tilsvarende beløp.
Siden 2013 har avishusene mistet nesten 40 prosent av reklameinntektene. I fjor ble avisenes samlede reklameinntekter redusert med cirka en halv milliard kroner, en nedgang på ni prosent. Fallet fortsetter på papir, mens utviklingen i de digitale reklameinntektene har vært stabil det siste året.
-Annonseinntektene falt med en halv mrd. kroner, og de gode resultatene er derfor i stor grad et resultat av kostnadsreduksjoner og det er ikke bærekraftig. Ytterligere kostnadskutt vil derfor kunne få store konsekvenser for mediemangfoldet fordi man har kuttet mye allerede, sier hun.
-Det haster nå med å fornye mediepolitikken på en virkningsfull måte, slik at vi i størst mulig grad unngår at det blir færre journalister, mindre stoff og flere områder – geografiske og tematisk – som dekkes dårligere, sier Øgrey.
Medietilynets rapport: Økonomien i norske mediehus 2013-2017