Gode tekstinnganger er viktig!
Gode tekstinnganger er avgjørende for at avisen blir oppfattet som interessant og om stoffet blir lest.
Gode tekstinnganger er avgjørende for at avisen blir oppfattet som interessant og om stoffet blir lest.
“Formidle budskap ved kreativ og bevisste valg av virkemidler i utforming og design.”
– Sitat fra læreplanen
En tekstinngang er det som får leseren til å ”gå inn” i, dvs. lese eller se saken. Det kan være en spesiell tittel, et godt bilde eller presentasjonen (design). En avis med kjedelige og intetsigende overskrifter blir uinteressant, selv om innholdet i sakene kan være bra nok. Gode titler kan løfte kvaliteten på nettavisen fra en svak toer til en sekser på karakterskalaen!
Å lage gode tekstinnganger betyr at du må velge vinkling. En sak kan vinkles ut fra:
Du velger vinkling ut fra hva du mener er viktigst å fortelle og hva du tror er interessant for leseren. En erfaren journalist vet ofte hva som kan være en god inngang. Når du skal trene på dette, kan du vurdere ut fra nyhetskriteriene og de seks hjelperne: Hva er viktigst – Å si hva som skjedde? Å si hvordan det gikk med de involverte, eller fortelle hvem som var til stede?
Som journalist gjør du valg gjennom hele arbeidsprosessen, fra idé til ferdig presentasjon. Men det du skriver skal være sant. Ola og Knut opplever ikke den samme fotballkampen likt. De vil ikke velge samme ord eller innfallsvinkel når de skal fortelle om den. Ola fokuserer kanskje på det elendige forsvarsspillet, mens Knut fokuserer på det glimrende keeperspillet. Begge historiene kan likevel være sanne.
En tittel er artikkelens blikkfang. Den skal:
Rektor:
– Jeg får kick av paragliding!
I de fleste tradisjonelle skoleaviser finner du overskriften «Intervju med rektor». For å lage en god tittel på intervjuet må du spørre deg selv: Hva fortalte rektor? Avslørte han noe av betydning eller interesse? Hva nytt hadde han å si? Da kan du ende opp med spenstige titler som «Nytt bandutstyr til skolen» eller «Får kick av paragliding».
I nyhetssaker velger du vinkling ut fra hva du mener er viktigst å fortelle om. Her er eksempler på ulike vinklinger i samme sak:
18-åring knuste pappas bil er en personvinkling.
Bil utfor veien er en sak- og faktavinkling.
Bremsene sviktet er en årsaksvinkling.
Veisjefen lover bedre skilting viser konsekvenser.
Fjerde ulykke i samme sving viser sammenhenger.
Disse er ofte bygget opp etter skrivemodellen «fisken». Det vesentlige poenget i historien fortelles kanskje ikke med en gang, - godbiten kommer til slutt. Dette gir større frihet når du skal lage tekstinnganger. Du må fange interesse, men uten å røpe alt. Tekstinngangen kan appellere til følelser; slå an en stemning, pirre nysgjerrigheten, skape forventning, provosere, tegne en konflikt osv. (jf. romantitler).
Eksempler:
Her er eksempler fra to skoleaviser: