Snakk om det

Å bruke en coach, en skrivetrener, underveis i hele prosessen kan være tidsbesparende, motiverende og gjøre at du klarer å lage en bedre tekst.

fra originalen28.jpgCoach = skrivetrener

Dette brukes mye i profesjonelle skrivemiljøer. I store redaksjoner har de kanskje ansatt en profesjonell coach, mens i små lokalaviser så coacher de hverandre.

Hvorfor bruke skrivetreneren?

Skrivetreneren skal først og fremst lytte når du snakker. Metoden handler om at når du snakker og skal forklare noe, så mobiliseres hjernen til å finne forklaringer og sammmenhenger. Du komme inn i nye tankebaner som gjør at du selv kan finne løsning på et eventuelt problem eller bli styrket i troen på at du er på rett vei.

Hva gjør skrivetreneren?

Hun skal først og fremst lytte og få deg til å snakke om det du holder på med. Hun skal hjelpe deg videre ved å stille spørsmål, ikke ved å forklare eller fortelle hvordan det bør være. En øvet skrivetrener vil gjennom aktiv lytting stille spørsmål for å undersøke om både du og hun har forstått det du forteller. Hun kan «speile» budskapet ved å sette andre ord på det du forteller. Slik blir du oppfordret til å gå dypere inn i dine egne tankerekker.

Som med så mye annet, finnes det ikke et fasitsvar på hva som er den beste coachingen for alle. Dersom to journalister har god kommunikasjon og tillit til hverandre, kan godt disse to utvikle en personlig vri som de synes fungerer godt for dem.

Hvem kan være skrivetrener?

Det kan være en lærer, en elev, en i skoleavisredaksjonen eller en annen, men det er nødvendig at du har tillit til den som skal coache deg slik at du kan snakke åpent med ham.

Skrivetreneren må:

  • være interessert
  • kunne lytte og gi positive signaler
  • kjenne sin rolle (må trenes)
  • kjenne til journalistisk arbeidsprosess
  • fokusere på det positive
fra originalen29.jpgHva er coaching?

Coaching er et eget fag. Vi kan bruke ideen, og gjør det enkelt ut fra egne forutsetninger. For å gi en pekepinn

om hva samtalen kan gå ut på, finner du her eksempler på spørsmål, som det kan samtales om.

Hvilke spørsmål som stilles er avhengig av hvor i prosessen skriveren er, eller hvor det har «stoppet opp».

Hvilken av disse ideene liker du best?

- Hvorfor vil du fortelle dette?

- Hvilken ide vil du begynne med nå?

- Hvor vil du finne stoff?

- Hva skjedde?

- Hvem vil du snakke med?

- Hva handler historien din om?

- Hva fortalte intervjuobjektet?

- Hva var det mest interessante?

- Hva setter du fokus på i historien?

- Har du laget en tittel? – eller innledning?

- Hva er poenget?

- Hva liker du best?

- Hvem forteller du til? Hvem skal lese dette?

- Hva vil du gjøre nå?

 

(Tekst fra bl.a. Avis i Skolen-heftet SKRIV, Sven Fjeldal)