Research (innsamlingsfase)
Du vet hva du vil skrive/fortelle om. Du har fokusert på ett tema og har kanskje allerede skrevet ned et utkast til tittel og ingress.
Du vet hva du vil skrive/fortelle om. Du har fokusert på ett tema og har kanskje allerede skrevet ned et utkast til tittel og ingress.
“Innhente, vurdere og bearbeide kildemateriale”
– Sitat fra læreplanen
Hva vet du fra før og hva mer vil du vil vite? Notér for deg selv hva du vet om saken. Da settes tankene i sving, og du vil også finne nye problemstillinger som du må søke etter svar på. Skriv spørsmål som dukker opp.
Gå ut og oppsøk hendelser eller personer. Det gir opplevelser som er sterkere og nyttigere enn en telefonsamtale.
Intervju personer som vet mer om saken enn deg eller som kan stadfeste opplysninger. Snakk med flere! Det er alltid flere sider i en sak og ulike motiver for å fremme sin versjon.
Bruk ditt nettverk av medelever, venner, andre forbindelser. Slike e-poster blir for eksempel stadig sendt ut på intern e-post i aviser: «Hei, for å følge opp oppslaget i dag om «turbo-skole», trenger jeg å få tak i en 10. klassing som ønsker å ta videregående på to år. Er det noen som kjenner noen som vet om noen glupinger? Det hadde vært supert.» – Mvh. journalist
Fagbøker, aviser, magasiner, internettsider. Vær kritisk: Undersøk alltid hvem som står bak informasjonen. Søk hjelp av andre om du er usikker på troverdigheten. Er du fremdeles usikker, så dropp kilden.
Bruk de seks hjelperne for å sikre deg at du får med viktige sider ved saken: Hva skjer? Hvem er involvert? Hvor skjer det? Når skjer det? Hvordan skjer det? Hvorfor skjer det?
Vi har allerede understreket hvor viktig det er å være sikker på at kildene er troverdige og til å stole på. Det er som regel aldri nok å gå til én kilde. «Én-kildejournalistikk» er et skjellsord i journalistkretser!
Du må også være trygg på at kilden er den han gir seg ut for. Visse typer kilder skal du særlig på vakt overfor. Det er:
Les mer om forholdet til kildene i Vær Varsom-plakaten.