Redaksjonelle sjangrer
Det finnes mange journalistiske sjangrer der alle har sine spesifikke kjennetegn. For å finne eksempler er den beste metoden å studere ulike aviser.
Det finnes mange journalistiske sjangrer der alle har sine spesifikke kjennetegn. For å finne eksempler er den beste metoden å studere ulike aviser.
Dette er den mest brukte journalistiske sjangeren. Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse. Den består av tittel, ingress og brødtekst. Oftest er det også bilde, bildetekst og mellomtitler i brødteksten. «Den omvendte pyramide», med det viktigste først, er den vanlige skrivemodellen.
Tittelen skal sammenfatte hovedpoenget. Ingressen skal gi den viktigste informasjonen. Brødteksten utdyper. Mellomtitler i brødteksten skal pirre leseren til å lese hele teksten. Bildet eller illustrasjonen skal ha bildetekst. Denne bør fortelle mer enn det en kan se på bildet.
Kort nyhetsmelding, vanligvis på 10 til 20 linjer. Består av tittel og tekst skrevet etter «den omvendte pyramide»-prinsippet. Kort tittel som sier hva saken dreier seg om. Første setning i teksten skal, om mulig, presentere saken i et nøtteskall. Teksten presenterer momentene i saken så kortfattet som mulig, men skal gi de nødvendige svar på «hjelperne»; hva, hvem, hvor, når, (hvorfor, hvordan).
Eksempel: “Lynet slo ned ved 22-tiden. I går kveld slo lynet ned i sentrum. Strømmen forsvant, men feilen ble raskt funnet og rettet opp...”
Intervju er en journalistisk arbeidsmetode, men også en egen sjanger. I sjangeren intervju kan vi skille mellom saksintervju og portrettintervju.
Saksintervju: referat fra utspørring av en person om en bestemt sak.
Portrett: skal presentere et bredt sammensatt bilde av en person.
Gjennom sine replikker skal intervjuobjektet gi av seg selv og la oss få et inntrykk av tanker, særinteresser, livsstil, personlighet osv.
Reportasje = komme tilbake med. Dvs. journalisten er oppsøkende – går ut og henter noe.
Nyhetsreportasjen: En utdypende journalistisk presentasjon fra en aktuell hendelse eller en begivenhet. Kan romme flere av de andre journalistiske sjangrene som notis, intervju, referat og nyhetsartikkel. Har ofte som formål å gi bakgrunnsinformasjon (hvorfor? hvordan?).
Featurereportasjen: Bakgrunnsartikkel som ofte beskriver mennesker og miljø knyttet til, eller sprunget ut fra, en begivenhet eller et tema. Journalisten har større frihet til å sette sitt preg på artikkelen enn i nyhetsreportasjen og kan ta i bruk subjektive beskrivelser (personlig opplevelse) og litterære virkemidler i språket. «Don’t tell it, show it». I presentasjonen spiller innhold og design på lag. Artikkelen skal være pen, lettlest og personlig. Du finner oftest gode eksempler i helgeavisene på papir.
«Fem på gaten». Kort intervju med samme spørsmål til flere personer, oftest presentert med korte svar og bilde av personene.
Presentasjon og vurdering av bøker, filmer, dataspill, kulturbegivenheter osv. I sjangeren ligger det både krav til saklig vurdering og subjektiv, men begrunnet konklusjon.
Lett, kåserende betraktning om et tema, ofte humoristisk. Skrives i en personlig, muntlig og uformell tone.
Lederen er en kommentarartikkel som forteller hva avisen mener i en aktuell sak. Den skrives oftest av redaktøren, men kan delegeres til en annen i redaksjonen. I lederen argumenteres det for synspunkter. Konklusjonen kan være klar, men er av og til tvetydig. Lederen fører ofte til debatt på leserbrevsidene.
Meningsinnlegg om en sak. Kan være skrevet av en journalist, en invitert skribent eller fagperson.
Leserbrevet er en skriftlig meningsytring fra publikum. Det kan ha ulik form, men har oftest argumenterende tekst og gir uttrykk for personlig oppfatning i en sak. Brevet bør handle om kun én problemstilling, være kort, gå rett på sak og ha et enkelt språk.
Slik kan et leserbrev bygges opp: