Befolkningen oppfatter mediene som viktige tilretteleggere for informasjon og debatt, men stoler ikke på deres uavhengighet fra ulike former for makt i samfunnet. Et flertall har tillit til at norske medier tilbyr en mangfoldig offentlig debatt, men færre har tillit til at mediene setter søkelys på egen samfunnsrolle. Mange mener dessuten at norske journalister lar seg påvirke av sitt politiske ståsted.
Forskerne i prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt» har kartlagt det norske folks erfaringer med ytringsfrihet, og resultatene presenteres i dag. LES RAPPORTEN HER
Høsten 2013 og våren 2014 gjennomførte prosjektet flere spørreundersøkelser om den norske befolkningens holdninger til – og erfaringer med – ytringsfrihet, både den etniske majoritets- og minoritetsbefolkningen. Også journalister, forfattere og billedkunstnere ble spurt om sitt syn på ytringsfrihetens vilkår.
Dette er hovedfunnene om medier og ytringsfrihet i rapporten:
• Befolkningen har tillit til at mediene setter viktige saker på dagsorden, at de belyser en sak fra flere sider og lar ulike stemmer komme til orde. Et mindretall i befolkningen mener mediene ikke evner å gjøre dette.
• Folk som selv ytrer seg i mediene er mer tilbøyelige til å ha lav tillit til at mediene tilbyr en mangfoldig offentlig debatt, lar folk med forskjellige meninger eller meninger utenom det vanlige komme til orde, og til at mediene belyser saker fra flere sider.
• Befolkningen har begrenset tillit til at mediene setter et kritisk søkelys på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.
• Befolkningen har tillit til at mediene er uavhengige av staten. Tilliten til at mediene er uavhengige av eiere og annonsører er derimot begrenset.
• En stor del av befolkningen mener norske journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem selv.
• Et solid flertall av befolkningen mener at norske journalister lar seg påvirke av sitt politiske ståsted.
• Halvparten av befolkningen mener norske journalister lar seg påvirke av eiernes økonomiske interesser.
• Det er store forskjeller mellom aldersgrupper når det gjelder opplevelsen av hvor enkelt det er å få ytret sin mening på ulike medieplattformer. Eldre mener det er enklere å få ytret sin mening i papiravisen, mens yngre synes det er lettere ytre seg i nettaviser og på sosiale medier.
• Det er stor oppslutning i befolkningen om at nettaviser bør tilby nettdebatt.
• Befolkningen er delt i synet på om man bør tolerere andre meninger i nettdebatten enn i papiravisen.
