I gårsdagens Aftenposten uttrykte NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen en felles bekymring for «en demokratisk bærebjelke som ruster», eller mediebransjen, som den også kalles. Dette er starten på dagens lederartikkel i Aftenposten:
Årsaken til bekymringen er en ny økonomisk virkelighet der teknologigigantene Google og Facebook, som hverken produserer innhold eller legger igjen nevneverdige skattebeløp i Norge, nå har overtatt annonseinntektene som tidligere finansierte journalistikk.
DENNE UTVIKLINGEN har svekket norske medier over lang tid. Det er alvorlig. Ikke fordi det er viktig å holde liv i enkeltbedrifter, men fordi et medielandskap med mange selvstendige og sterke nyhetsredaksjoner går kommuner, næringsliv og myndighetene etter i sømmene og legger til rette for en opplyst, offentlig debatt. Alt dette er avgjørende for å sikre et fungerende demokrati.
Men hvordan sikrer man sterke nyhetsredaksjoner i en svak medieøkonomi?
Gabrielsen og Skogen Lund tilbyr ingen løsninger ut over å «appellere til at temaet løftes på den politiske dagsorden». Den gode nyheten er at de ikke trenger å lete etter løsninger, det har Mediemangfoldsutvalget gjort for dem.
DA RAPPORTEN ble lagt frem i vår, var ett av de viktigste tiltakene et tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskaper. Det er et treffsikkert tiltak.
I fremtiden må inntektene i større grad komme fra brukerbetaling og inntekter fra nye forretningsområder. Innovasjonstakten er høy i mediene, og det begynner å gi resultater. For å bruke Aftenposten som eksempel: Etter 17 år med sammenhengende nedgang har vi nå 10 prosent flere abonnenter enn på samme tid i fjor.
MEDIENE ER NÅ i ferd med å finne frem til morgendagens bærekraftige forretningsmodeller. I en overgangsfase krever det en ekstraordinær innsats, blant annet i form av investeringer i teknologi som er nødvendig for å ta opp kampen med nettopp de globale teknologikjempene.
Det mediebransjen trenger nå, er akkurat det Mediemangfoldsutvalget anbefaler: 1500 dagers fritak for arbeidsgiveravgift. Ikke for å redde enkeltbedrifter, men for å redde medienes funksjon . Den skiller mediebransjen fra andre bransjer som også rammes av digitalisering og tøffe omstillingsbehov.
ET TIDSBEGRENSET fritak for arbeidsgiveravgift vil koste penger, men sammenlignet med andre viktige samfunnsfunksjoner koster mediene samfunnet svært lite. Forhåpentlig vil et slikt fritak være nok til å få mediene over kneika - og gi den demokratiske bærebjelken rustbehandlingen den trenger.
Bildet: Sjefredaktør Espen Egil Hansen. Foto: Aftenposten