Mediebedriftenes Landsforening stilte på dagens Stortingshøring og fremhevet flere punkter som innebærer en klargjøring av påstander fra kunstnerhold om svekkelse av rettigheter. Forut for stortingshøringen hadde også kulturdepartementet imøtegått påstandene og advokat Jon Wessel-Aas fra Bing Hodneland har bidratt til en oppklaring gjennom sin blogg.
Dette mener MBL:
Forslaget innebærer en styrking av opphavers rettigheter
Høringsutkastet innebar en sterk forskyvning av den finstemte balansen mellom opphaveren på den ene siden og andre rettighetshavere og brukere på den andre siden, og en lovfesting av forslaget ville innebære en dramatisk forringelse av utgivers mulighet til å satse på produksjon av åndsverk og muligheter til å skape og beholde arbeidsplasser i bransjen. En samlet mediebransje var derfor dypt bekymret da høringsutkastet ble lagt frem.
I forhold til høringsutkastet er det i proposisjonen foretatt enkelte justeringer som etter vårt syn er helt nødvendige for at rammebetingelsene for investeringer og produksjon av norsk innhold skal være til stede. Vi vil straks komme tilbake til disse. Det er imidlertid viktig å huske at forslaget som er lagt frem i proposisjonen fortsatt innebærer en styrking av opphaverens stilling i forhold til gjeldende rett, noen av disse fremgår av notatet som er utdelt.
I og med at proposisjonen er en fullstendig gjennomgang og endring av dagens lov er det selvsagt mange punkter der vi skulle ønske endringer eller hvor vi ikke er fornøyd med det som er foreslått. Siden tiden er knapp ønsker vi imidlertid å fokusere på de justeringene som departementet har foreslått som gjør at forslaget nå er til å leve med.
Bevisbyrderegel
For det første støtter vi departementet i at det ikke bør lovfestes en egenartet bevisbyrderegel. En slik regel ville gi opphaver et for sterkt vern, og kunne føre til urimelige resultater, særlig der opphaveren ikke er den svake part. I praksis ville regelen innebære et skriftelighetskrav ved inngåelse av avtaler. Selv om normalen i vår bransje er skriftlige avtaler oppstår det også situasjoner der man må inngå avtaler raskt og der og da, for eksempel når man sender ut en frilanser til en ulykke eller kjøper inn bilder eller video som en tilskuer til en hendelsesnyhet har tatt. Det er ikke rimelig at slike avtaler alltid skal gå i favør av opphaveren også der det foreligger omstendigheter som tilsier at det er inngått en avtale. Når det gjelder lovfesting av spesialitetsprinnsippet viser vi til det NRK nettopp sa, og støtter deres forslag til endring i bestemmelsen.
Tilbakefallsregelen
Vi er også glade for at departementet har parkert forslaget om at opphaver kan si opp avtale om overdragelse av rettigheter dersom disse ikke er brukt innen tre år. Særlig audiovisuelle produksjoner er komplekse og kostbare, og det brukes gjerne lang tid på forberedelser fra de første rettighetene er kjøpt inn (for eksempel et manus) til verket er ferdig. At produsenten, til tross for å ha betalt for rettighetene, og til tross for alle andre investeringer i produksjonen, risikerer at disse blir trukket tilbake ville medført en helt uholdbar risiko og hatt en betydelig chilling effekt på investeringer i større og mer komplekse produksjoner og verk.
Overgang av rettigheter i arbeids- og oppdragsforhold
Bestemmelsen som har skapt mest støy i media etter fremleggelsen er § 71 om åndsverk skapt i arbeidsforhold mv. Det er grunn til å presisere at dette er en lovfesting av ulovfestet rett. Forslaget i høringsutkastet var etter mange høringsinstansers syn ikke i samsvar med gjeldende rett, og dette har departementet justert i proposisjonen blant annet slik at også de som skaper verk i arbeidsforhold hvor hensikten er å videreselge eller formidle verk til andre omfattes av bestemmelsen. Det må være åpenbart at når en ansatt i et nyhetsbyrå lager en sak, så må det være nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål at nyhetsbyrået kan sende ut saken til sine kunder for publisering der.
Det er altså ikke snakk om at man gjennom bestemmelsen fratar opphaveren rettigheter de har i dag. Bestemmelsen skal gjelde i arbeidsforhold og for bestilte verk der opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes. Det vil si der opphaveren får betalt for verket, og arbeidsgiveren eller bestilleren har all risiko for at inntjening matcher utgiftene.
Rettighetene går over i den grad arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og bare i den grad det er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Arbeidsgiver får altså ikke overdratt alle rettighetene til verket og det er selvsagt mulig å avtale noe annet. Bruk av verket på andre områder eller måter enn det som er rimelig og nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål vil opphaveren på samme måte som i dag ha rettighetene til selv.
Vi vil også peke på sammenhengen med andre bestemmelser. For eksempel foreslår departementet at bestemmelsen om rimelig vederlag også skal gjelde i arbeids- og opppdragsfohold. Det innebærer at den rettighetsovergang som følger av § 71 vil måtte gjenspeile seg i vederlagets størrelse.
Vi vil advare sterkt mot at det foretas endringer eller at man stryker det fremlagte forslaget til § 71. For det første vil det skape uklarhet med hensyn til hva som faktisk er gjeldende rett dersom man fjerner noe som ikke er ment som en rettslig endring. Det er også på andre punkter i loven foretatt en lovfesting av ulovfestet rett. Skal man fjerne § 71 må det innebære at man også fjerner andre bestemmelser som er en tilsvarende lovfesting, for eksempel § 67 om spesialitetsprinsippet.
En endring som innebærer en innsnevring i forhold til gjeldende rett vil også være svært problematisk. Våre medlemmer bygger i dag sin store deler av sin forretningsvirksomhet på rettigheter som de erverver gjennom den ulovfestede regelen og tariffavtaler som er fremforhandlet mellom utgiver og arbeidstakere. Dersom de ulovfestede rettighetene som ligger i bunn snevres inn vil det innebære at man baserer store deler av virksomheten sin på rettigheter som er nedfelt i toårige tariffavtaler, med den usikkerheten som ligger i at disse kan sies opp, reforhandles og streikes på. Dette vil gi en usikkerhet knyttet til hvilke rettigheter man vil ha i fremtiden. I så måte er en rimelig og klar overgangsregel viktig for forutsigbarheten og risikoen ved å drive virksomhet som investerer i nye åndsverk.
Bestemmelser der opphaveren har fått styrket sine rettigheter i forhold til gjeldende lov
§ 3: Utvidet straffansvar for strømming
§ 5: Utvidet område for navngivingsretten, bla. ved lenking
§ 26: Privatkopieringsvederlaget utvidet til flere stoffområder; visuelle og litterære verk.
§ 67: Ny tolkningsregel, som innebærer at avtaler skal tolkes i favør av rettighetshaver
§ 69: Lovfestet rett til rimelig vederlag, ufravikelig i disfavør av rettighetshaver.
§ 79: Klargjøring av retten til forbudsdom
§ 80: Skjerpelse av strafferammen ved grove inngrep i opphavsretten
§ 82: Utvidet erstatningsregel til fordel for rettighetshaver
Adm dir Randi S. Øgrey understreket i tillegg under høringen at Mediebedriftenes landsforening arbeider for gode og stabile rammebetingelser som fremmer et mangfold av økonomisk sunne medier. I så måte er det et felles om å sikre produksjon av godt norsk innhold. MBL støtter kjernen i lovforslaget og er opptatt av gode og balanserte bestemmelser som sikrer både opphavsmann og utgiver og bidrar til produksjon og innovasjon
Bildet fra venstre: Randi S. Øgrey og Pernille Børset.
