Mediebransjens samfunnsansvar

De etiske normene og den selvjustis som pressen driver, er i første rekke ment å beskytte enkeltpersoner mot krenkende og skadelig publisitet. Derfor har pressen hele tiden beholdt «Vær Varsom» som overskrift på plakaten. Men Vær Varsom-plakaten uttrykker også pressens samfunnsrolle og de rettigheter og forpliktelser pressen har i et fritt samfunn. Pressens innsats i enkeltsaker har i mange tilfeller vært en utløsende faktor for å hindre urett og rette opp feilaktige disposisjoner i samfunnet

En ansvarlig presseetisk vurdering legitimerer derfor at det rettes et kritisk lys ikke bare mot offentlige handlinger og institusjoner, men også mot personer som i kraft av sin stilling eller sitt tillitsverv, må regnes som offentlige personer.

Presseetikken skal ikke beskytte det kritikkverdige, men de presseetiske normer skal hjelpe redaksjonen til ikke å påføre mennesker en unødig lidelse. Det er gjennom en drøfting av de etiske konflikter at redaksjonen – redaktører og journalister – utvikler en ansvarlig og bevisst holdning til hva som kan og bør publiseres.

Mediene har en sentral rolle i samfunnet som en aktør som skal informere og overvåke makten i alle dens former. For å ivareta denne rollen best mulig har mediene selv utformet en rekke etiske prinsipper og retningslinjer. Disse er ”Vær Varsom-plakaten”, ”Redaktørplakaten” og ”Tekstreklameplakaten”.

Pressen selv har i Vær Varsom-plakaten formulert samfunnsoppdraget slik:

• Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
• Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.
• Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
• Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Vær Varsom-plakaten

Plakaten ble første gang vedtatt i 1936 og er siden revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, og 2005 av Norsk Presseforbund. Siste revisjon skjedde med virkning fra 1. januar 2006, da en blant annet myket opp de tidligere strenge reglene vedrørende omtale av selvmord, skjerpet inn kravene til tilsvar og presidering av identifiseringskrav og behov.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager knyttet til brudd på plakaten, samt i øvrige presseetiske spørsmål.