DE GODE «HJELPERNE»

De seks «gode hjelperne» er: hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor. De vil hjelpe deg til å finne de viktigste opplysningene i en sak. I tillegg til disse bør vi ta med en hjelper til: MED HVILKE FØLGER? Journalistikk er å svare på disse syv spørsmålene så grundig som mulig. Videre å finne ut hva som er sant og hva som ikke er sant, slik at vi som lesere og samfunnsborgere blir i stand til å forstå verden og få en kunnskap som hjelper oss når vi skal delta i demokratiet.

HVA ER EN SAK

Hva kan det være interessant å finne ut mer om? Du kommer lettest i gang med en journalistisk historie hvis det er noe du lurer på. Tingene er ikke alltid som de ser ut til, og å være journalist vil si å finne ut hvordan det er i virkeligheten. Et godt hjelpemiddel for å finne skriveideen som skal være grunnlaget for historien, er å lage et tankekart.

Finn historien

Formuler med et par setninger hva skriveidéen din går ut på og hvorfor leseren skal lese historien. Du må vite hva du vil fortelle, og leseren vil vite hva historien gir ham eller henne!

Research

Nå skal du skaffe svar på de spørsmålene du lurer på. Du må ikke begynne å skrive før du har alle opplysninger og fakta om saken.

Skrive

Hva er det viktigste i historien? Hvilken sjanger eller skrivemodell vil du bruke? Lag en plan over historien, så du ser den for deg. Tenk deg leseren din som en person du kjenner, når du skriver. Fortell gjerne en annen om historien før du begynner å skrive. Det er god hjelp for en journalist å ha en som hører på hva en arbeider med og stiller noen spørsmål. Når du er fornøyd med historien du forteller, kan du også skrive den.

Revidere

Har du fått med deg det du mener er viktig? Er det en god historie? Sjekk først innholdet, så strukturen og til slutt detaljene!

Publisere

På hvilken måte vil du presentere historien: Klasseavis, skoleavis, nettavis, blogg, oppslagstavle, høytlesing …

HVA ER EN NYHET?

Nyhetskriterier (VISAK)

For alle nyhetsmedier gjelder det at de vil fortelle folk noe som de ikke vet fra før - og som er sant. Det kaller vi nyheter. De har noen kjennetegn eller kriterier:

V - VESENTLIG – hendelsen bør være viktig for mange 

I - IDENTIFIKASJON – leseren bør føle at dette angår akkurat ham eller henne 

S - SENSASJON – hendelsen bør skille seg ut fra det «vanlige» 

A - AKTUELT – hendelsen bør være ny eller ikke kjent tidligere 

K - KONFLIKT – leseren synes alltid det er spennende å lese om konflikter og uenighet

En sak har større mulighet til å bli en nyhet i avisen jo nærmere begivenheten er den som mottar nyheten. En bilulykke i Australia vil neppe bli dekket i en norsk lokalavis. Hvis den skal bli dekket, må den være svært spesiell, eller noen av dem som er involvert, må være kjent for leserne. At en nyhet angår mange, er en fordel, og det er også en fordel at den kan personifiseres. Det vil si at den kan knyttes til en eller flere personer. Er personen for eksempel en kjent politiker, idrettsstjerne eller idolvinner, vil også saken slippe lettere til i nyhetene.

Ofte dreier nyheter seg om konflikter. Det er spennende lesestoff, og gjerne knyttet til aktuelle hendelser. Jo mer sensasjonell en hendelse er, jo større mulighet er det for at den finner veien inn i mediene. Da trenger hendelsen i seg selv ikke være så vesentlig. Et gammelt eksempel på det er at om en hund biter en mann, blir det neppe noen nyhet. Biter derimot en mann en hund, se da kan det bli oppslag i mediene!