362 resultater
Pandemien har tydeliggjort den nøkkelrollen som redaktørstyrte medier har, også for tilliten samfunnet er avhengig av. Under pandemien har mediene møtt en rekke ulike problemstillinger, som har gjort det vanskelig å fylle samfunnsrollen godt nok. Det skriver presseorganisasjonene i en felles høringsuttalelse til Koronakommisjonens rapport.
Stortinget vedtok i dag en ny lov med påbud om å merke retusjert reklame. Vedtaket er basert på lovforslag fra Familie og kulturkomiteen og innebærer at annonsører og de som lager reklamen har en merkeplikt som skal gjelde for reklamer der kroppsfasong, -størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen redigering.
Den digitale infrastrukturen er kritisk for at norske medier skal nå ut til borgerne med sine tjenester, og oppfylle samfunnsoppdraget. Transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling om Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester ble lagt frem i forrige uke. Meldingen omhandler nye mål for elektronisk kommunikasjon, og er av stor betydning for medienes evne til å komme ut med sitt innhold og for mulighetene til å sikre mediemangfoldet fremover.
Regjeringens politikk for verdiskaping med utgangspunkt i data er lagt frem i Meld. St. 22 (2020 – 2021) Data som ressurs - datadrevet økonomi og innovasjon. MBL har tre hovedbudskap til komiteen: like vilkår med internasjonale aktører, oppdaterte nasjonale regulatoriske rammer og journalistisk tilgang til informasjon og data.
Digital infrastruktur er kritisk viktig for mediene. Men meldingen som nå er til behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen mangler forslag til tiltak som kan sikre at aktører som bygger og kontrollerer essensiell digital infrastruktur opptrer nøytralt og ikke kan styre forbrukernes konsum av medier og innholdstjenester.
Kulturminister Abid Q. Raja holdt 4. mai mediepolitisk redegjørelse i Stortinget. Her var han tydelig på at medieinnhold ikke bør kunne fjernes av globale portvoktere: - Det er dypt problematisk når plattformene opptrer som sensurinstans overfor norske redaktører, basert på interne retningslinjer med utgangspunkt i amerikanske kulturelle normer og regler, sier Raja.
Torsdag møter MBL til høring i Stortingets næringskomite om Melding St. nr. 22 Data som ressurs. Meldingen beskriver regjeringens mål, ambisjoner og prinsipper for datapolitikken.
10 millioner kroner fra UD bidrar til at til at WAN-IFRA kan igangsette viktige pressefrihetsprosjekter i syv land i Øst-Sentral-Afrika og Sørøst-Asia. Programmet, med tittelen ‘Strengthening Independent Media’, vil fokusere på de tre kjernetemaene likestilling, sikkerhet og stabilitet.
Digitalmarkedsdirektivet har som formål å gjennomføre en ytterligere harmonisering av lovgivningen om opphavsrett og nærstående rettigheter i det indre marked, særlig når det gjelder digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold, og skal implementeres i norsk rett. Det innebærer også en ny enerett for utgivere av pressepublikasjoner. Utgiveres rett gjelder digital bruk, og vernetiden varer i to år.
MBL leverte nylig innspill til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om EU-kommisjonens forslag til regelverk for digitale tjenester: de to forordningene Digital Markets Act og Digital Services Act. Begge disse er av vesentlig betydning for mediebedrifter, og MBL uttrykker støtte både til intensjonene bak og til EU-kommisjonens forslag.
