Adm. dir. Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening. Foto: Caroline Roka.
I en nylig høringsuttalelse om forslag til endring av forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (pressestøtten) fremhever MBL betydningen av at støttemottakere må drive journalistisk virksomhet med utgangspunkt i presseetikken.
Nåværende forskrift krever at en søker skal ha en ansvarlig redaktør i tråd med definisjonen i medieansvarsloven. Departementet ønsker å sikre at tilskuddsmottakere har redaktører som følger god presseskikk, og vurderer endringer.
MBL mener det er nødvendig at kravene som stilles ivaretar redaksjonell uavhengighet og er mest mulig objektive, samtidig som krav om å følge presseetikken tydeliggjøres.
MBL foreslår at henvisningen til medieansvarsloven beholdes, at ansvarlig redaktør skal oppfylle prinsippene i Redaktørplakaten og at mediet gjennom publiseringspraksis har forpliktet seg på de presseetiske prinsippene i Vær Varsom-plakaten.
-Vi mener at en kombinasjon av å være omfattet av medieansvarsloven, og et forsterket krav om at mediet følger de etiske retningslinjene vil være hensiktsmessig. Vårt forslag vil tydeliggjøre kravet om å drive journalistisk virksomhet med utgangspunkt i presseetikken, sier adm.dir. Randi S. Øgrey.
Tilskuddstak
Et medieselskap kan i dag ikke få mer enn 40 mill. kroner i årlig tilskudd. Et medieselskap som eier et nasjonalt nisjemedium, kan ikke få mer enn 15 mill. kroner. Departementet vil unngå en gradvis senkning av støttetakene, og foreslår derfor å prisjustere maksgrensene til 45 og 17 mill. kr.
MBL peker på at det må være en forutsetning at støttekategorien tilføres friske midler i tillegg til prisjusteringen, slik at det vil være nok penger til å prisjustere tilskuddene til alle mottakerne fullt ut hvis tilskuddstaket heves.
Rettighetsordning gir forutsigbarhet
MBL peker generelt på at ordningen bør gjøres rettighetsbasert. Det vil sikre reell forutsigbarhet i ordningen.