Ingen av de tre kommisjonene anbefaler flere forbud, begrensninger eller mer statlig overvåking. Tvert imot advarer de mot en utvikling der ytringsfrihet og privatliv må vike for det som er ment i det godes hensikt.
Hver av de tre kommisjonen består av gjennomsnittlig 16 personer med juridisk, faglig og praktisk kunnskap om og erfaring innen ekstremisme, personvern og ytringsfrihet. De har samlet bakgrunnsinformasjon og forskning, analysert og diskutert konkrete problemstillinger, og basert på dette anbefalt konkrete tiltak.
Fra et presseperspektiv er det viktig å se på forslag som kan påvirke pressefriheten, tilgangen til kilder og muligheten til å drive med fri og uavhengig journalistikk. For eksempel vil mer overvåking gjøre det vanskeligere å beskytte anonyme kilder. Forbud mot falske nyheter og skadelig innhold, kan få helt utilsiktede og alvorlige konsekvenser for journalistikken og tilliten i samfunnet.
Når vi på vegne av mediene har kommentert disse tre utredningene, som alle har vært på høring, har vi støttet mange av anbefalingene:
- Veien til å styrke og bevare ytringsfriheten er ikke brolagt med lover mot falske nyheter eller sensur.
- Selv om KI gir nye muligheter i arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstremisme, er det menneskerettighetene, og ikke teknologien, som må sette grenser.
- Personvernet trues av de mange mulighetene staten har til å samle inn informasjon om norske borgere - selv når det gjøres for å beskytte oss.
Utvikling i motsatt retning
Funnene fra kommisjonene står i sterk kontrast til et flere politikere og deler av forvaltningen ønsker - nemlig flere forbud, utvidede fullmakter til å kunne kontrollere, overvåke og lagre kommunikasjonen til norske borgere. Bare i løpet av de siste to årene har Stortinget vedtatt to nye lover som gir henholdsvis PST og e-tjenesten større muligheter til å lagre data fra åpne kilder på nett, og til å innhente, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon, samt en lov som gjør det straffbart å bidra i skadelige påvirkningsoperasjoner på vegne av utenlandsk etterretning. Samlet sett legger disse et betydelig press på grunnleggende menneskerettigheter som retten til privatliv og ytringsfrihet. Dette er også bakgrunnen for at Stiftelsen Tinius har saksøkt staten ved Forsvarsdepartementet for de nye overvåkingsbestemmelsene i e-tjenesteloven. Et søksmål presseorganisasjonene har gått inn i som partshjelpere i. Retten til fri kommunikasjon uten overvåking er avgjørende for pressefriheten og journalistenes evne til å beskytte anonyme kilder som går til pressen med viktig informasjon.
Det er ikke bare presseorganisasjonene som har protestert mot de nye lovene. Ulike fagmiljøer, som Datatilsynet, Tekna og Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter (NIM), har kommet med sterk kritikk mot flere av bestemmelsene. Likevel går disse lovene for lett gjennom på Stortinget. Men hvem ser på totaliteten av alle disse nye lovene? I kampen mellom å kjempe for personlig frihet og ytringsfrihet, og å vise handlekraft mot terrortrusler og ekstremisme, må friheten ofte vike. Selv om vi ikke vet om de tiltakene som tar fra oss friheten, faktisk virker.
Vi bør ruste opp demokratiet
Når tre kommisjoner med helt forskjellig mandat peker i samme retning, bør vi lytte. Den sier at det er demokratiet som må rustes opp. Sivile organisasjoner og redaktørstyrte journalistiske medier blir fremhevet flere steder i utredningene. - Å motvirke skadevirkninger av des- og feilinformasjon er en selvstendig begrunnelse for en kraftfull mediepolitikk, skriver Ytringsfrihetskommisjonen.
Ekstremismekommisjonen oppsummerer det godt: Digital overvåking begrunnes i beskyttelse av liv og helse, men gjør samtidig «inngrep i grunnpilarene i demokratiet: borgernes rett til å ha, gjøre seg opp og utveksle meninger og ideer fritt og uten statlig kontroll eller inngripen, altså retten til privatliv og personvern, tankefrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet.»
De fleste politiske partiene i Norge har et demokratipunkt i en eller annen form i sitt partiprogram, men det kommer gjerne med et “men”. Men trygghet. Men terror. Men radikalisering. Og med dette følger tiltak som begrenser ytringsfriheten og privatlivet. Skal vi følge disse tre kommisjonens anbefalinger, må dette snus. I kampen mot desinformasjon, falske nyheter, ekstremisme og radikalisering, og for mer trygghet, må vi ruste opp den demokratiske infrastrukturen i samfunnet. I dette ligger det tiltaket som alle kommisjonene trekker fram som et av de viktigste og som vi vet har effekt - å tilrettelegge enda bedre for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier.
Innlegget er tidligere publisert i Rett24.no og er signert:
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, Bjørn Wisted, mediepolitisk fagsjef i Mediebedriftenes Landsforening og
Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund
