Einar Hålien, konsernredaktør og en del av Public Policy-teamet i Schibsted Media, har ført rapporten i pennen. Foto: Kilian Munch, Schibsted Media.
Schibsted Media la i dag frem en rapport som viser hvordan mediene har fått langt mindre innflytelse på Europas demokratier, og trekker frem behovet for innovasjon og politisk handling som mottiltak.
Den ferske rapporten, «Editorial media as defenders of democracies – an analysis of the relationship between free media and democracies in Europe», drøfter hvordan de redaksjonelle mediene påvirker Europas liberale demokratier, og hvordan denne påvirkningen har endret seg de siste 15 årene.
Via pressemelding sier Petra Wikström, sjefen for Public Policy i Schibsted, at det pågår en debatt om svekkelsen av de liberale demokratiene i Europa og over hele verden, og hva som kan gjøres for å gjenvinne noe av det tapte. Den nylig gjenvalgte lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har lansert det hun kaller et European Democracy Shield og vår rapport er et høyst aktuelt apropos.
Ved hjelp av fire store datasett og en rekke ekspertintervjuer sannsynliggjøres de viktigste trendene i relasjonen mellom demokratier og redaksjonelle medier de siste årene.
– På alle de områdene der vi har data ser vi en negativ utvikling de siste 10-15 årene, sier konsernredaktør Einar Hålien, som har utarbeidet rapporten, og legger til:
– De liberale demokratiene i EU-området er svekket, mediemangfoldet er svekket, områdene uten redaksjonell dekning - spesielt på landsbygda - er blitt større og det er bare 3 av 29 land som har hatt en fremgang når det gjelder mediefrihet de siste 10-15 årene, sier Hålien.
Han mener mediene i Europa har fått langt mindre innflytelse i denne perioden og at de taper kampen om oppmerksomheten mot manipulerende og illiberale ledere som utnytter sterk misnøye i befolkningen.
I rapporten blir mye av ansvaret for denne utviklingen lagt på mediene selv. Medieøkonomien er under sterkt press, tilliten til mediene i Europa har falt, og en stadig større del av befolkningen - særlig de unge og folk i sosiokulturelt utsatte områder - velger bort de redaksjonelle mediene.
– Med slike utfordringer er det oppsiktsvekkende hvor lite produktutvikling, testing av nye formater og annen innovasjon de tradisjonelle europeiske mediebedriftene ser ut til å drive, sier Hålien.
Rapporten drøfter også hva som må til, både fra medieeierne, medieledere og politiske myndigheter for å få til det som kalles en re-start av den journalistiske funksjonen, til forsvar for de liberale demokratiene.
