Nordmenn beholder avisabonnementet, tross trangere økonomi

Publisert

Nordmenns tilgang til avisabonnement er stabil, tross stram økonomi, det viser den ferske oppdateringen av MBLs rapport “Betaling for nyheter”. 7 av 10 mener det er viktig å være oppdatert på nyhetsbildet til enhver tid, og tilgang til nyheter som er kvalitetssikret av en redaksjon, er en av de viktigste grunnene til å abonnere på norske nettaviser.

-Det er positivt at mediehusene gir brukerne så god og viktig journalistikk at man velger å beholde abonnementet selv om privatøkonomien blir mer utfordrende. Dette bekrefter at den norske befolkningen mener det er viktig å holde seg oppdatert på nyheter, sier Randi S. Øgrey, adm. dir i MBL.

Tilgangen opprettholdes tross strammere økonomi
Andelen i befolkningen over 18 år som svarer at de har tilgang til avisabonnement i husstanden er nå på 71 prosent. Enda flere oppgir å ha tilgang til minst én strømmetjeneste for TV/film. Samtidig har ikke økonomien til folk flest blitt særlig bedre det siste året. 4 av 10 oppgir å ha fått en merkbart strammere økonomi, og har i større grad fått dårligere råd. 

-Det er godt med stabilitet i brukermarkedet når annonseøkonomien er så krevende, for vi jobber fortsatt for å finne en bærekraftig modell for å finansiere journalistikken, sier Øgrey.

3 av 10 har i dag ikke tilgang til avisabonnement. Dette er i stor grad folk med lavere inntekt og en gruppe som i større grad oppgir at de har fått en strammere økonomi. De har generelt færre medieabonnement og i tillegg er folk i Oslo-området overrepresentert. Andelen blant de som har fått dårligere råd og som på grunn av dette har sagt opp et medieabonnement har økt fra 37 til 55 prosent på to år, og med 6 prosentpoeng det siste året. Det er flest unge (under 45 år) som sier at de tar grep, og det er i stor grad strømmetjenester, og spesielt de utenlandske variantene som sies opp.

-Når vi ser at tilgangen opprettholdes tross strammere økonomi, kan det tyde på folk tegner nye abonnement i minst like stort tempo som man kvitter seg med andre, men det kan også tenkes at medieabonnement i større grad blir forbeholdt enkelte grupper, mens andre faller helt utenom, sier Øgrey.

Andelen som synes at det er for dyrt å abonnere på norske aviser og nettaviser har økt over tid, og blant ikke-abonnentene får rundt halvparten dekket nyhetsbehovet sitt via gratis kilder på nett. Stadig flere oppgir spesielt nettsidene til NRK, som sin viktigste nyhetskilde, mens andelen som har riksdekkende aviser som viktigste kilde har gått tilbake de senere årene. Styrkeforholdet mellom riksavisene og NRK er dermed snudd opp ned fra 2017 og frem til i dag. Bare 5 prosent har sosiale medier som viktigste nyhetskilde, og andelen som benytter seg av nyheter på Facebook, går mest tilbake. 

Abonnentene ønsker å bestemme selv
Den mest attraktive abonnementsmodellen er at abonnenten selv kan velge en kombinasjon av produkter, og over halvparten foretrekker dette når de tenker seg at de skal abonnere. Folk ønsker seg mer innhold til bedre pris, og digital tilgang til flere aviser samt tilgang til strømmetjenester for TV/film og musikk, er mest interessant å motta som en del av et avisabonnement. De som allerede er abonnenter ønsker seg i større grad også tilgang til flere aviser, eAviser og live-sendinger på sport.

-Abonnentene ønsker mer innhold for pengene sine, og foretrekker selv å sette sammen sitt ideelle abonnement. De ønsker seg en all-inclusive pakke til en god pris. Dette betyr at fleksibilitet kan være nøkkelen til å lykkes fremover, sier Øgrey.

Skeptiske til KI-generert journalistikk
Et annet sentralt utviklingstrekk hos mediene er økende bruk av kunstig intelligens i produksjon av nyheter. 55 prosent av befolkningen oppgir å ha sett nyheter i norske medier, som er helt eller delvis laget ved hjelp av kunstig intelligens. Samtidig sier nesten halvparten av de som har sett nyheter hvor KI er benyttet at de stoler mindre på dette innholdet. Undersøkelsen viser også at ulike chatbots/samtaleroboter nå benyttes for å oppdatere seg på nyhetsbildet. 11 prosent har benyttet chatbots til nyheter, og flere blant yngre og folk med strammere økonomi. 

-Kvalitetssikring av nyheter har alltid vært en av medienes viktigste oppgaver, og er viktigere enn noen gang nå som kunstig intelligens brukes mer og mer. Nå ser vi at denne funksjonen  fremheves som en av hovedårsakene til å abonnere, sier Øgrey.  

LES HELE RAPPORTEN HER