NHO har vedtatt sin posisjon for lønnsoppgjøret 2024

Publisert

NHO-sjef Ole Erik Almlid og fungerende adm. dir. i Norsk Industri Knut Sunde. Foto: NHP.

Fullmakten markerer startskuddet på årets hovedoppgjør der frontfaget går først ut.

Bedriftenes lønnsevne, lojalitet til frontfagsmodellen og riktig balanse mellom sentrale og lokale forhandlinger. Dette var viktige punkter da NHOs representantskap torsdag 7. mars vedtok forhandlingsposisjonen for årets lønnsoppgjør.

– Det er store forskjeller i framtidsutsiktene til bransjene akkurat nå. Bedriftenes langsiktige lønnsevne må alltid ligge til grunn for oppgjøret, slik at vi trygger arbeidsplasser og bedriftenes konkurransekraft, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Representantskapet i NHO består av 50 medlemmer, hvor NHOs presidentskap, alle 18 landsforeninger og 10 regionforeninger er representert. I forhandlingsposisjonen ble blant annet følgende tre punkter vedtatt:

  • Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge.
  • For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen ivareta industriens konkurranseevne. Kronekursen har vist seg å variere mye, og de lønnstilleggene som gis nå, må også kunne stå seg om kronen skulle styrke seg.
  • Lønnsoppgjøret og de sentrale tilleggene må bygge opp under lokale forhandlinger og lokal lønnsdifferensiering tilpasset den enkelte bedrifts økonomiske situasjon. Derfor må de sentrale tilleggene ikke utgjøre en for stor andel av rammen.

Her kan du se bakgrunnsnotat og sammendrag av NHOs forhandlingsposisjon.

Flest pessimister og stort sprik

NHOs ferske medlemsundersøkelse tyder på bedring, men at det fortsatt er lite fart i norsk økonomi.

– Det er fortsatt stort strekk i laget. Mange bedrifter går godt, mens andre sliter tungt. Det understreker viktigheten av en god balanse mellom sentrale og lokale forhandlinger som gir muligheter for tilpasninger til den enkelte bedrifts økonomiske situasjon, sier Almlid.

Månedsundersøkelsen viser at bedriftenes vurdering av nåsituasjonen er litt bedre nå enn i februar. Når bedriftene blir bedt om å vurdere fremtidsutsiktene, svarer 21 % at de venter en forverring av markedssituasjonen de neste seks månedene, mens 19 % venter bedring. Det er en betydelig bedring de siste månedene, men fremtidsutsiktene er likevel svake. Det er fortsatt en overvekt av pessimister.

Situasjonen varierer stort mellom ulike bransjer. I byggenæringen er overvekten av pessimister størst.

Frontfagsforhandlingene starter 18. mars

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør hvor hele innholdet i alle NHOs tariffavtaler skal reforhandles. LO har gått inn for at oppgjøret skal skje forbundsvist. Det betyr at hver enkelt landsforening forhandler sine tariffavtaler med sin motpart på arbeidstakersiden.

I tråd med frontfagsmodellen forhandler konkurranseutsatt industri først. Startskuddet for dette er mandag 18. mars med kravoverlevering mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Partene skal enes om innholdet i ny tariffavtale og sentrale tarifftillegg. Siden hoveddelen av lønnsutviklingen skjer ved lokale forhandlinger i industrien senere på året, vil NHO i etterkant av frontfagsoppgjøret, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien.

– Frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen er en viktig egenskap for Norge. Det er viktig at lønnsoppgjøret bidrar til stabilitet i norsk økonomi, og både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har et felles ansvar for å sikre høy sysselsetting og at folk har en jobb å gå til, sier fungerende administrerende direktør i Norsk Industri Knut E. Sunde.