Her er MBLs budskap til komiteen:
Mediene viktigere enn noensinne
"Norge har et godt mediemangfold, befolkningen har høy tillit til mediene og et høyt konsum av nyheter, og vi er på verdenstoppen i andel digitale abonnenter. En avgjørende årsak til dette er en aktiv politisk vilje og en helhet av brede rammevilkår, hvor merverdiavgiftsfritaket og mediestøtten står helt sentralt og utfyller hverandre.
Et godt demokrati kan ikke fungere uten god nyhetsformidling og en velfungerende offentlig samfunnsdebatt over hele landet. Et mangfold av redaktørstyrte medier er den viktigste motvekten mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk.
Mediemangfoldet bygger motstandskraft både direkte og indirekte. Mediene bidrar til tillit, til demokratiet – og mellom innbyggerne. Med et forverret trusselbilde og rask teknologisk endring, er medienes samfunnsrolle viktigere enn noen gang.
Medievanene er i rask endring, og spesielt yngre brukere er vant til og forventer formidling gjennom lyd og levende bilder. Med kunstig intelligens får mediene nye muligheter til å nå frem med den samme journalistikken i ulike formater, journalistikken kan oversettes mellom ulike formater – lyd, video og tekst og stillbilder – ved hjelp av teknologi. Mediepolitikken må reflektere denne utviklingen.
For å sikre de norske redaktørstyrte medienes samfunnsrolle må mediepolitikken være forutsigbar, fremtidsrettet og understøtte innovasjon og utvikling.
Mediepolitikk omfatter mer enn mediestøtten. Vi vil derfor også kommentere momsfritaket for nyhetsmedier og distribusjonsanbud.
Status for avisene
Etter flere år med relativt gode økonomiske resultater, ble 2022 det verste året siden finanskrisen, og 2023 nesten like ille, ifølge Medietilsynets økonomirapport.
Selv om norske aviser er verdensledende i digitalisering av innhold og forretningsmodell, har ikke avisene, med få unntak, fått etablert en bærekraftig, heldigital forretningsmodell. Papiravisen er derfor nødvendig for å finansiere journalistikken i mange år fremover. Medietilsynets beregning viser at i 2023 bidro papiravisen med 1,4 mrd. kr til avisenes samlede driftsresultat, som var vel 315 mill. kr før statlige tilskudd.
I 2024 er det tilbakegang i både brukermarkedet (opplag) og annonsemarkedet. Det er sterk konkurranse om brukernes tid og penger fra de globale plattformene. Beslutninger på andre områder påvirker mediene negativt. Forslag til ny ekomlov, som nå er til komitebehandling, vil gjøre det vanskeligere for mediehusene på det digitale annonsemarkedet og vil bety lavere annonseinntekter for mediene.
Mediestøtten
Mediestøtten I en situasjon hvor det blir mer og mer krevende å finansiere journalistikken bidrar de fireårige styringssignalene til at mediepolitikken er satt på vent. Det var ikke meningen. De skulle gi forutsigbarhet mot svekkelser, men ikke hindre nødvendig styrking. Mediestøtten i kap. 335 foreslås videreført på samme nivå, med prisjustering. Produksjonstilskuddet er viktig for å sikre mediemangfoldet, men ordningen oppleves i dag som uforutsigbar.
De senere årene er en rekke aviser kommet inn i produksjonstilskuddsordningen, som følge av nyetablering av nr. 2-aviser og lokalaviser flere steder, og nye nisjeaviser som er tatt inn i ordningen. Dette er positivt for mediemangfoldet, men når produksjonstilskuddet ikke gis en reell økning synker støttebeløpet til nr. 2-aviser og nisjeaviser.
MBL ber komiteen om en styrking av ordningen. En økning av tilskuddet til ordningen med 35 mill. kr ut over prisjusteringen vil bidra til å rette opp en reell svekking av ordningen som har oppstått fordi ordningen ikke er tilført friske midler når nye mottakere er kommet til.
Momsfritaket for nyhetsmedier
Momsfritaket er indirekte støtte, det er brukernes kjøp som har momsfritak, det er generelt og bidrar til økt bruk av nyhetsmedier. Momsfritaket har en lang historie, og norske politikere har alltid slått ring om prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord. Et samlet Storting gjorde fritaket plattformnøytralt fra 2016.
Journalistikk er et offentlig gode, og har positive virkninger også for de som ikke selv bruker eller betaler for journalistikk, fordi det bidrar til et bedre samfunn. Momsfritaket bidrar vesentlig til at vi har både små og store medier, felles leirbål, som samler mange. Momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester (mval. § 6-2), som ble avviklet fra 1.1.2023, sikret plattformnøytralitet: fritaket behandlet nyhetsmedier likt.
Manglende plattformnøytralitet vil virke nedkjølende på mediehusenes innovasjon og gjøre det vanskeligere å lage godt innhold basert på lyd og levende bilder – noe yngre brukere forventer. Unge under 30 år forholder seg ikke til aviser på papir eller nett eller nyheter på lineær-tv. De velger sosiale medier og strømming. Dersom vi skal klare å nå unge med norske nyheter, må vi ha produkter som møter deres forventninger og krav. Det krever kontinuerlig innovasjon.
Det vil være avgjørende at regjeringen leverer en styrket mediepolitikk fremover, hvor momsfritaket igjen gjøres plattformnøytralt.
Distribusjonsanbud
Da postloven ble endret og Postens omdelingsfrekvens ble 2,5 dager per uke ga Stortinget klart uttrykk for at alle, uansett hvor de bor, skal kunne motta papiravis på lik linje med de som bor sentralt. Det er utgangspunktet for de to distribusjonsavtalene basert på anbud som løper frem til sommeren 2025.
Det er svært positivt at Samferdselsdepartementet har satt av penger til å utløse opsjonen for ytterligere ett år for anbudene, slik at de da løper frem til sommeren 2026. Det er viktig for abonnentene, og det har stor betydning at avisene beholder inntektene fra abonnenter og annonser knyttet til papiravisen så lenge som mulig. Det vil være behov for distribusjon over hele landet også videre.
MBL ber komiteens medlemmer bidra til at opsjonen utløses".
