Foto: Schutterstock og Peter Mydske/Stortinget.
Stortinget har nå vedtatt Ekom-loven som inneholder cookie-bestemmelser og samtykkekrav som har stor betydning for medienes økonomi. Loven trer i kraft allerede fra 1 januar 2025, noe som er kort tid for de omfattende endringene i loven.
I Norge har vi frem til nå hatt en særnorsk regel om at samtykke kan gis via innstillinger i nettleser. Lovendringen medfører at vi fra 1. januar reguleres på samme måte som resten av EU. Det betyr at mediene nå må innhente samtykke fra brukerne for å plassere cookies hos brukerne. Unntatt fra samtykke kravet er det som kalles "strengt nødvendige cookies". Hva som regnes som "strengt nødvendige cookies" er ikke definert i lovteksten.
MBLs medlemmer har i lang tid arbeidet aktivt for å bedre brukernes personvern. Det er blant annet gjort gjennom at antall involverte tredjeparter er redusert betraktelig. I tillegg er det inngått avtaler som sikrer at brukernes data forvaltes på en måte som ivaretar brukernes personvern. Det har vært et tidkrevende og omfattende arbeid. Men det har vært et nødvendig arbeid for å beholde brukernes tillit.
De nye lovformuleringene innebærer endringer som vil påvirke de løsningene som er valgt blant medlemmene. Det er en omfattende og ressurskrevende jobb som nå skal gjøres i det enkelte mediehus med å kartlegge hvilke områder som berøres av endringen. Det gjelder både hvilke teknologier som berøres og hvor inngripende lovendringene er.
I våre innspill har vi understreket at forslaget vil ha store konsekvenser for medlemmenes evne til å finansiere journalistikken (se vårt høringsinnspill til lovforslaget og vårt innspill til den politiske behandlingen av saken). Selv en liten endring i andelen som sier nei til all bruk av cookies, også den bruken som er uten personvernmessige konsekvenser for brukerne, vil ha store økonomiske konsekvenser. Både Kulturdepartementet og Digitaliseringsdepartementet har vist forståelse for vår argumentasjon, men EU-direktivet gir svært begrenset handlingsrom.
Det som vil være avgjørende er hvordan regelverket praktiseres. MBL registrer at det er valgt ulike løsninger blant mediebedrifter i ulike europeiske land, og legger til grunn at tilsynsmyndighetene vil ha en aktiv dialog med bransjen i forbindelse med utvikling av forvaltningspraksis.
-Vi skulle gjerne sett at vi fikk hensynet til mediemangfold og ytringsfrihet inn i lovens formål, slik både vi, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag argumenterte for. Når vi ikke fikk gjennomslag for dette, er det bra at både AP, SP, SV og V i den politiske behandlingen av loven har skrevet i sine merknader at mediene må hensyntas så langt det gjør seg gjøre i forbindelse med praktisering av regelverket, sier MBLs fagsjef Geir E. Engen.
Dersom du har spørsmål eller ønsker ytterligere informasjon kan du kontakte Geir E Engen på ge@mediebedriftene.no eller via telefon 951 99 067
