Krevende tider har ført til en strammere økonomi for mange forbrukere. Opplaget for norske aviser gikk tilbake i første halvår av 2023 (MBL). Samtidig fikk annonsemarkedet en negativ utgang på 2023 (IRM). Utviklingen utfordrer finansieringen av journalistikken og stiller samtidig krav til innovasjon i både abonnementsmodeller og historiefortelling fra mediehusene. Dette er noen av trendene vi i MBL mener vil prege 2024.
62 prosent av verdens befolkning ser nyhetsrelaterte videoer på sosiale plattformer hver uke, mens 28 prosent ser via nyhetsnettsteder eller apper (Reuters Digital News Report 2023). 1 av 3 unge under 30 år foretrekker video som format når de skal få med seg nyheter, og 17 prosent foretrekker podkast. Dette setter større krav til både produksjon og distribusjon av nyheter fra norske redaktørstyrte medier. De sosiale plattformene dekker i dag nyhetsbehovet for mange unge. 1 av 3 unge ikke-abonnenter sier at dette er årsaken til at de ikke abonnerer på aviser i dag (MBL). Mediehusene er avhengig av å eksperimentere med nye kanaler for å nå publikum der de er. Samtidig har evnen til å hente lesere og seere direkte til egne digitale flater blitt mye viktigere med bortfallet av tredjepartstrafikk fra globale aktører som Facebook og Google. Lyd og video vil være en viktig del av produktmiksen i alle kanaler i 2024.
Andelen som synes at det er vanskelig å finne frem til nyheter de interesserer seg for har økt de siste fem årene (MBL). Med så mange medieflater å forholde seg til, blir også evnen til kritisk medieforståelse satt på prøve. Mediehusene får en viktig rolle i å verifisere saker og presentere disse i et troverdig miljø. Her spiller gravejournalistikken en viktig rolle. Saker som går i dybden på et tema viser seg å være blant de mest attraktive sakene i et nyhetsabonnement, og det er stor etterspørsel etter dybdejournalistikk i alle aldersgrupper. I tillegg blir innovative fortellerteknikker, som AI-genererte sammendrag og interaktivt innhold, viktigere for å nå ut til de unge.
Ulike forbrukerpreferanser krever skreddersydde strategier, og personalisering kan være et godt virkemiddel for å møte de ulike interessene til publikum. Her vil kunstig intelligens være med å drive utviklingen i personalisering av både innholdslevering og abonnementsmodeller hos mediehusene. I Norge har vi generelt høy tillit til de redaktørstyrte mediene. Det er kanalen vi stoler mest på at ikke misbruker personopplysninger som vi deler. Denne tilliten blir det viktig å opprettholde og styrke i et samfunn hvor informasjonsflyten i stadig større grad vil bestå av innhold basert på generativ kunstig intelligens og falske nyheter. 55 prosent av den norske befolkningen synes det er greit at det samles inn personopplysninger hos norske redaktørstyrte medier, og flest ønsker å dele opplysninger for å motta relevant nyhetsinnhold. Folk har blitt mer positive det siste året og de yngre er mest åpne for å dele informasjon om seg selv. Samtidig kommer sosiale medier dårligst ut med svært lav tillit på dette området (MBL). Dette kan bli et økt konkurransefortrinn for redaktørstyrte medier i 2024.
Å samle ulike nyhets- og medietjenester i enkelt-abonnementer er en trend vi trolig vil se mer av. I 2020 lanserte Amedia tjenesten Alt+, mens Schibsted kom på markedet med abonnementsløsningen Full Tilgang høsten 2022. Dette er også modeller som blir godt mottatt av forbrukerne. 63 prosent av befolkningen sier at de foretrekker en form for bundling. Om abonnentene i en tenkt situasjon kunne velge helt fritt, ønsker over halvparten å sette sammen en kombinasjon av tjenester selv, og kvinner og de yngste abonnentene viser størst interesse for en slik valgfrihet. Mer enn én av fire sier allerede i dag at de har eller har hatt et abonnement som inkluderer flere nyhets- og aktualitetsprodukter som normalt kjøpes separat, og nærmere halvparten har hørt om slike tilbud (MBL). Nye abonnementsløsninger kan være én måte å tiltrekke seg flere abonnenter på, og 2024 vil trolig by på nye konstellasjoner og innovative tjenester.
Reuters Institute viser til at nyhetsunnvikere helst vil ha positive nyheter og løsningsorientert journalistikk. Undersøkelser fra MBL viser at rundt halvparten av den norske befolkningen er enige i at mediene i for liten grad vektlegger positive nyheter. 1 av 10 kvinner, men bare 1 av 100 menn, sier at de blir bekymret og urolig av nyheter, og derfor ikke vil abonnere, og de unge bekymrer seg mer enn de eldre. 15 prosent velger å ikke abonnere nettopp fordi de synes at overfloden av nyheter er utmattende. 2024 byr fortsatt på et urolig verdensbilde, noe som vil prege nyhetsbildet. For mediehusene blir utfordringen dermed å oppfylle samfunnsoppdraget, samtidig som leserne ikke blir overveldet. Viktige strategier kan ifølge Reuters Institute være mer forklarende tekster, løsningsorientert journalistikk og konstruktive tilnærminger, samt inspirerende historier fra ekte mennesker. Fortsatt er det det nære og kjære som gir folk håp, som familie, barn og ungdom, fred og klimatiltak (NRK, Profilundersøkelsen). Mye av det står folk nærmest blir belyst av de mange lokal- og regionavisene rundt om i landet. Nordmenn sier at muligheten til å følge med på det som skjer i nærområdet er den viktigste grunnen til at de abonnerer, og lesertallene fra MBL og Kantar viser at lokalavisene leverer et godt andre halvår av 2023 (MBL og Kantar).
2024 vil preges av økonomiske faktorer, endrede forbrukerpreferanser og teknologisk innovasjon. Samtidig er samfunnsoppdraget fortsatt like viktig, og ni av ti nordmenn er enige i at nyheter er viktig for et fungerende samfunn. De fem trendene rokker ikke ved dette, men representerer muligheter for å navigere i en usikker tid gjennom innovasjon og forretningsutvikling.
