- Store generative språkmodeller utfordrer rettighetshaveres interesser på en helt annen måte enn tidligere språkteknologi, og utviklingen går i høy hastighet, sier Randi S. Øgrey.
Det sier MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey om regjeringens omfattende endringsforslag til åndsverkloven. MBLs ferske høringssvar foreslår en rekke justeringer for å sikre norsk innholdsproduksjon og mediemangfold.
Bakgrunnen for endringsforslagene er blant annet implementeringen av EUs Digitalmarkedsdirektiv og Videresendingsdirektiv, og det angir bl.a. innføring av en ny rettighet for utgivere av pressepublikasjoner, nye bestemmelser om tekst- og datautvinning, samt en rekke andre bestemmelser som berører norsk innholdsproduksjon.
- Forslaget berører viktige spørsmål for norske redaktørstyrte medier, det norske mediemangfoldet og norsk innholdsproduksjon i en brytningstid. Regjeringen må ta tydelige grep for å støtte oppunder medienes samfunnsrolle og norsk innhold. Det gjelder på mange punkter i dette forslaget, sier Øgrey.
KI og reservasjonsrett
- Regjeringen må sørge for å ivareta rettighetshavers posisjon innenfor rammen av direktivet, og styrke rettighetshavernes stilling for å unngå at språkmodeller trenes på opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke, sier hun videre.
MBL understreker i sitt innspill at de store teknologigantene, har bygd enorme verdier på andres innhold uten samtykke. Det er sterke grunner til å tro at innhold fra redaktørstyrte medier står i en særstilling, i mengde og i kvalitet, i modellene som nå er tilgjengelig og dermed er av svært stor betydning og økonomisk verdi. Høringsforslaget forholder seg ikke konkret til norske språkmodeller, men MBL viser til at de har uttrykt at det må sikres at det finnes store språkmodeller som behersker norsk språk på en tilfredsstillende måte og at teknologigigantenes makt må begrenses. MBL er derfor positive til initiativer for norske språkmodeller, men understreker mediene må selv råde over sitt innhold og norske prosjekter initiativer må skje med avtaler og regelverket må støtte oppunder dette.
- Store generative språkmodeller utfordrer rettighetshaveres interesser på en helt annen måte enn tidligere språkteknologi, og utviklingen går i høy hastighet, sier Øgrey.
MBL peker på at forskningsunntaket for tekst og datautvinning bare skal gjelde vitenskapelig forskning og at reservasjonsretten for å motsette seg annen tekst- og datautvinning må være reell.
Utgiverretten må sikres
I lovforslaget foreslås også å gjøre "utgiverretten" som har vært EU-lov i mange år til norsk lov. Hensikten med utgiverretten er å støtte oppunder medienes samfunnsrolle gjennom å styrke mediene opp mot bla. tech-gigantene som benytter seg av deres innhold, og legge til rette for at mediene kan få en rimelig andel av inntektene som genereres.
- Forslaget vil slik det ligger ikke sikre at retten fungerer etter hensikten. Utfordringene andre land har hatt med å få retten til å virke etter intensjonen reflekteres heller ikke i høringsutkastet, hverken på konkrete eller overordnede punkter. Norge må utnytte fordelen ved senere implementering til å lære av andre lands erfaringer og gjøre tilpasningene nå, slik at rettigheten virker etter intensjonen. Vi mener departementet må gjøre en ny helhetlig gjennomgang av hele bestemmelsen, i lys særlig av de nordiske erfaringene, for å sikre at formålet med bestemmelsen blir ivaretatt på best mulig måte og at retten virker etter hensikten. Vi ber om dialog med departementet om dette fremover, sier Øgrey.
Sikre god balanse
Høringsnotat omhandler også en rekke andre spørsmål, hvor det er av avgjørende betydning at man utnytter det nasjonale handlingsrommet.
- Forslaget innebærer en forskyvning av balansen mellom opphavene på den ene siden og utgivere og andre brukere på den andre, for eksempel ved å påføre utgivere administrative og kostbare byrder eller usikkerhet knyttet til de reelle kostnadene ved kjøp eller bestilling av verk. Vi vil særlig peke på den særlige situasjonen for det audiovisuelle “kretsløpet”. Alle parter har et ønske om og nytte av at det fortsatt produseres norsk innhold, og konkurransen med utenlandske aktører er stor. Den store felles utfordringen er å sikre at mangfoldet og verdiskapingen i den norske innholdsbransjen kan opprettholdes, sier hun.
- Det er derfor helt avgjørende at norske myndigheter utnytter det nasjonale handlingsrommet til å understøtte den verdiskapingen som skjer, gjennom å sikre forutsigbare og gode rammebetingelser for investeringer i norsk innhold, avslutter Øgrey.
