MBL stiller seg bak Presseforbundets svar, men kommenterer også på et utvalg av kommisjonens anbefalinger og vurderinger.
Kommisjonen er tydelig på at et mangfold av frie, redaktørstyrte medier er en forutsetning for ytringsfriheten, samtidig som de viser at demokratiseringen av offentligheten og de teknologiske endringene har gjort medienes samfunnsrolle enda viktigere som en motvekt til uredigerte sosiale medier, feil- og desinformasjon og polarisering.
- Kommisjonens gjennomgang av medienes økonomi og forretningsmodeller, er preget av å være et øyeblikksbilde og kommisjonen legger til grunn et for optimistisk syn på medieutviklingen. Kulturministeren har karakterisert medieøkonomien som "ekstremt skjør". Det er en presis beskrivelse og utviklingen gjennom 2022 viser også dette, i form av en utflating i digital abonnementsvekst, fortsatt inntektsfall for papiravisen, kombinert med svært høy kostnadsvekst. Det er derfor avgjørende med en styrket mediepolitikk, sier Randi Øgrey.
For MBL er det særlig viktig med oppfølging på følgende felt:
Mediepolitikken: Kommisjonen viser på en god måte at det er et forsterket behov for et mangfold av redaktørstyrte medier, men de baserer seg etter vårt syn på et øyeblikksbilde som undervurderer utfordringene i medieøkonomien og i konkurransebildet. Det er derfor avgjørende med en styrket mediepolitikk hvor myndighetene sikrer gode rammevilkår for de redaktørstyrte mediene. En svekkelse av rammevilkårene, som f.eks. Skatteutvalgets forslag om én merverdiavgiftssats og dermed fjerningen av det kanskje mest sentrale mediepolitiske virkemidlet, merverdiavgiftsfritaket, må avvises og fritaket for elektroniske nyhetstjenester må gjeninnføres, i tråd med MBLs presisering. Myndighetene må bidra til likere konkurransevilkår med tech-gigantene og nye reguleringer på andre felt, må vurderes opp mot negative effekter for mediemangfoldet og demokratiets infrastruktur.
Unges tilknytning til offentligheten: Å sikre medienes samfunnsrolle, også for fremtidige generasjoner, er en stor oppgave for norske medier som også politikken må bidra til. Her er skolen en sentral arena.
Innsyn i plattformenes virksomhet i Norge og en aktiv politikk mot plattformene: Myndighetene må utnytte mulighetene i DSA, til å få innsyn, skape politisk debatt og ansvarliggjøre plattformene knyttet til deres påvirkning på og virksomhet i Norge. Vi foreslår at man heller enn å etablere et Ytringsfrihetsråd, benytter mulighetene i DSA til å få tilgang til og tilgjengeliggjøre informasjon om plattformenes påvirkning på offentligheten og løfter spørsmålet inn i de etablerte politiske strukturene til dette. Norge må ta en pådriver-rolle på feltet, gjerne i et nordisk samarbeid, og arbeide for fremtidige forbedringer av særlig DSA og DMA for å sikre åpenhet og innsyn og like konkurransevilkår.
Ytringsfrihet i arbeidslivet: Det er svært positivt at Kommisjonen tar opp dette tema. Manglende bruk av ytringsfriheten i arbeidslivet svekker norsk offentlighet. Partene i arbeidslivet bør snarest mulig følge opp utvalgets anbefalinger om å styrke kunnskapen om og oppmuntre til mer bruk av ytringsfriheten. Regjeringen bør legge til rette for dette og følge opp anbefalingene i et systematisk arbeid for å skape dokumenterbar forbedring på feltet. Presseorganisasjonene stiller seg til disposisjon for partene og myndighetene for å bidra i dette arbeidet.
Styrking av offentlighet, innsyn og åpenhet: Som Kommisjonen understreker, er innsyn og offentlighet avgjørende for å sikre tillit til demokratiet og tilknytning til offentligheten. Med økende risiko for desinformasjon, feilinformasjon og polarisering blir dette stadig viktigere. Offentlighet bygger opp samfunnets demokratiske beredskap i og det senker terskelen for å bedrive undersøkende journalistikk. Regjeringen må intensiverer arbeidet med økt offentlighet.
