Totalberedskapskommisjonen: Viser at medienes rolle er enn viktigere enn noen gang

Totalberedskapskommisjonen har foretatt en bred gjennomgang av Norges beredskap. I dette anerkjenner de medienes viktige rolle for å sikre motstandskraft mot påvirkningsoperasjoner og desinformasjon og anbefaler at  "rammevilkårene for å opprettholde et mangfold av redaktørstyrte medier må sikres".

- Arbeidet til Totalberedskapskommisjonen viser at medienes rolle er viktigere enn noen gang. Et mangfold av frie og uavhengige redaktørstyrte medier, med høy tillit og høy bruk, sikrer et velfungerende demokrati, tillit til demokratiet og mellom innbyggerne, gir samfunnet motstandsdyktighet mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner og holder befolkningen informert under kriser, sier Randi S. Øgrey, adm. dir. i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Organisasjonene understreker at medienes samfunnsrolle er under press og at for å sikre rammevilkår som opprettholder et mangfold av redaktørstyrte medier, slik kommisjonen anbefaler, må regjeringen føre en styrket mediepolitikk.

Må sikre medienes jobb  under kriser 

Kommisjonen drøfter ikke i særlig grad medienes roller under kriser. MBL og NR understreker at mediene er avgjørende for at befolkningen i en krisesituasjon får nødvendig faglig fundert, kritisk og uavhengig informasjon, og at medienes innsyn og søkelys er helt nødvendig for at befolkningen skal ha tillit til myndighetenes håndtering. 

- Regjeringen må sikre at mediene kan utføre sine oppgaver også under kriser og alvorlige hendelser. Erfaringene fra pandemien viser at dette er svært viktig. Derfor ber vi regjeringen om å sette i gang en prosess med mediene for å få på plass nødvendig rammeverk for dette, sier Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. 

Intensivert innsats for økt offentlighet og åpenhet 

Kommisjonen peker på Norges åpenhet som en viktig faktor for motstandsdyktighet mot påvirkningsoperasjoner, men også på at åpenhet og tillit styrker forutsetningene for å håndtere kriser. De foreslår derimot ikke konkrete tiltak for å styrke dette. Organisasjonene viser til Ytringsfrihetskommisjonen, som i sin rapport skrev at «[h]emmelighold gir fotfeste for konspirasjonsanklager og mistro. Et åpent samfunn med god og tilrettelagt tilgang på informasjon, skaper motstandskraft». 

- Åpenhet, innsyn i og offentlighet om myndighetenes arbeid, er av stor betydning for å sikre motstandskraft mot desinformasjon og tillit til demokratiet. Regjeringen må derfor intensivere sin innsats med å sikre økt offentlighet og åpenhet, sier Nybø. 

Må veie de prinsipielle utfordringene knyttet til motvirking av desinformasjon

Kommisjonen foreslår at én nasjonal funksjon får ansvar for å motvirke desinformasjon. De trekker særlig frem analyse og monitorering, men de peker også mot at en slik funksjon bør ha et bredere oppdrag for å motvirke desinformasjon og å styrke befolkningens motstandsdyktighet. 

- Befolkningens motstandskraft mot desinformasjon er knyttet til grunnleggende forhold ved samfunnet, herunder mediemangfoldet. Å ivareta og styrke dette på samfunnsnivå må være en regjerings oppgave, ikke noe som kan gis til en enkelt myndighet. En styrking av motstandskraft må være en bred satsing på å styrke offentligheten, ikke overlates til enkeltetater, sier Øgrey.

I høringssvaret peker organisasjonene på at Kommisjonens forslag er utydelig, og at de ikke har gått inn i prinsipielle problemstillinger knyttet til myndighetenes inngripen på et område som desinformasjon. Området er tett knyttet til offentligheten og ytringsfriheten, og hverken dette eller grenseoppgangene mellom feilinformasjon, desinformasjon og bruk av ytringsfriheten drøftes.

Organisasjonene påpeker at dersom myndighetene følger opp kommisjonens forslag er det ikke usannsynlig at det kan lede til mer overvåkning. Dette kan svekke kildevernet og ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. De peker også på at de mest sårbare gruppene for desinformasjon og påvirkningsoperasjon gjerne er de som har lite tillit til myndighetene fra før. 

- Regjeringen må i oppfølgingen vurdere nøye hvilke oppgaver på dette feltet som ikke kan løses av generell styrking av det offentlige ordskiftet eller av uavhengige aktører. Den må også tydeliggjøre hvilke målsetninger som eventuelt skal oppnås med ytterligere samordning, vurdere alternative løsninger, samt veie dette nøye opp mot ytringsfriheten, sier Nybø. 

Organisasjonene ber regjeringen vurdere å gi forskningsinstitusjoner større oppgaver innenfor monitorering og analyse av desinformasjon, og ber regjeringen  støtte oppunder uavhengige aktører innenfor arbeidet med kritisk medieforståelse og kildekritikk.  

Organisasjonene uttrykker også bekymring for at Tenk går fra en fast plassering på Kunnskapsdepartementets budsjett til å måtte søke støtte hos Utdanningsdirektoratet. Dette i en tid hvor behovet for kompetanse om kildekritikk aldri har vært større eller mer tydelig.