I forslag til statsbudsjett kommer det ingen reversering av momskuttet regjeringen gjennomførte i fjor, som rammet nyhetsformidling i lyd og levende bilder. Regjeringen foreslår riktignok en justering av fritaket for aviser som åpner for mer bruk av lyd og levende bilder, men uten at det grunnleggende problemet løses. Dette gjøres ved at lovteksten endres fra at en avis “i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder”, til at den «har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder». Finansdepartementet understreker også at “hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder”.
- Statsminister Jonas Gahr Støre understreket så sent som for to uker siden at rollen til de redaktørstyrte mediene er viktigere enn noen gang. For at mediene skal sikre sin samfunnsrolle og være relevante for folk og særlig de yngre, må de kunne bruke de mulighetene som teknologien gir og utvikle seg i tråd med de medievanene folk faktisk har. Regjeringen burde derfor sørget for et plattformnøytralt momsfritak som gir nyhetsmediene full anledning til å nå folk med journalistikk i alle formater og på alle plattformer, sier Øgrey.
Det er tøffere økonomiske tider enn på mange år i mediebransjen og mange mediehus må kutte kostnader. TV 2 får ikke tilbake momsfritak for sitt nyhetsinnhold, noe som har store konsekvenser for TV 2s evne til å tilby journalistikk for brukerne. Regjeringens forslag skaper også stor usikkerhet for avisene.
- Slik momsen innrettes nå vil mediene få en usikkerhet om når man kan falle utenfor momsfritaket. Dette vil dempe innovasjonstakten. Nullmomsen har vært avgjørende for at norske medier er verdensledende i digitalisering, nå kan regjeringen bremse utviklingen slik at utenlandske aktører løper forbi, sier Øgrey.
Mediestøtten pris- og lønnsjusteres
Mediestøtten (kap 335, post 71) øker med 18 mill. kroner til 490 mill. kroner. Produksjonstilskuddet foreslås til 424 mill. kr. Dette innebærer pris- og lønnsjustering i tråd med de 4-årige styringssignalene som ble vedtatt av Stortinget i fjor. Statsråden understreket da at dette var å anse som et gulv og ikke et tak.
- Det er tøffere økonomiske tider nå og forutsigbarhet er avgjørende. Dessverre blir mediestøtten i år et hvileskjær, hvor det samlede beløpet i praksis står stille, mens uforutsigbarheten øker for mange av mediene i ordningen. En rettighetsfestet ordning hadde gitt nødvendig forutsigbarhet og trygghet i urolige tider, sier Øgrey.
Nytt distribusjonsanbud
I statsbudsjettet omtaler regjeringen også det nye anbudet for avisdistribusjon som ble kjent torsdag, og som ble kommentert slik av MBL:
- Avisdistribusjon over hele landet er viktig for abonnentene og for avisenes økonomi. Derfor er vi glad for at Samferdselsdepartementet har fulgt vårt klare råd om at det er behov for et nytt anbud når dagens anbud avsluttes sommeren 2024, sier MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey.
Fortsetter med forhøyet arbeidsgiveravgift
Regjeringen fjerner ikke den midlertidige forhøyde arbeidsgiveravgiften, men starter en utfasing. I 2024 trappes innslagspunktet opp fra 750 000 til 850 000. Satsen beholdes på 5 pst. Vi har ikke funnet omtale om videre utfasing i senere år.
Merk: Tabellene viser endring fra saldert 2023-budsjett, men det ble gjort en justering for prisvekst i revidert budsjett i mai. Økningen fremstår derfor som større enn den faktisk er. Reell økning er 3,8 prosent, lik prisjusteringen regjeringen legger til grunn i budsjettet.
NHO inviterer til medlemsmøte med finansminister Trygve Slagsvold Vedum mandag 9/10 kl 14-14.45 Påmelding for MBLs medlemmer her
