Fra venstre: NJ-leder Dag Idar Tryggestad, generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, kulturminister Anette Trettebergstuen, adm. dir. Randi S. Øgrey i MBL og ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening Solveig Husøy.
Norske presseorganisasjoner fremmer i dag seks krav til de internasjonale teknologigigantene, som Google, Meta, Snapchat og Tiktok.
Presseorganisasjonene håper prinsippene vil sikre en mer regulert og transparent distribusjon av norsk journalistikk.
Kravene overleveres til statsråd Anette Trettebergstuen i dag kl. 10.30 i Kulturdepartementet.
Kravene følger nedenfor, og nederst er uttalelser fra presseorganisasjonene.
De globale tech-plattformene er sentrale digitale aktører, også i Norge. De har en posisjon som distribusjonskanaler for norsk journalistikk, og er slik en viktig kilde til nyheter for mange.
Medieorganisasjonene vil understreke behovet for en tydeligere regulering av plattformenes utøvelse av sin distribusjonsmakt, som nedfelt iblant annet e-handelsloven, GDPR, Digital Services Act, Digital Markets Act og European Media Freedom Act.
Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Vi mener at følgende prinsipper må gjelde i møtet mellom redaktørstyrte journalistiske medier og plattformene.
Plattformene må anerkjenne redaksjonelle medier som en spesiell og prioritert innholdsleverandør, med tjenester og bestemmelser som underbygger rollen journalistikk har i det offentlige rom.
Norske medier publiserer anerkjent og kvalitetskontrollert informasjon. Våre rettigheter som utgivere, redaktører og journalister er nedfelt i Grunnloven (§100) og i medieansvarsloven. Journalistikkens integritet og troverdighet styrkes av et modent og velregulert etisk rammeverk som er nedfelt i Vær varsom-plakaten, med klageadgang til Norsk Presseforbunds klageorgan Pressens faglige utvalg (PFU). I tillegg beskriver Redaktørplakaten redaktørens plikter og rettigheter.
Kvalitetssikring av journalistikk gjøres i redaksjonene, og plattformenes kontroll/gjennomgang/vurdering er derfor overflødig. Det gjelder både for distribusjon av nyhetsapper, og for distribusjon av enkeltsaker.
Gitt plattformenes betydning for nyhetsformidling i Norge er det avgjørende at plattformene kan, som formulert i Digital Services Act artikkel 40, «forklare utformingen, logikken, funksjonen og testingen av deres algoritmiske systemer, inkludert deres anbefalingssystemer» – når det gjelder distribusjon av journalistikk.
Plattformene må fremheve og tydeliggjøre redaksjonelle kilder. Brukere av deres tjenester må umiddelbart og utvetydig kunne gjenkjenne innhold som kommer fra norske redaksjonelle medier.
Data om våre kunder og deres handlinger må forbli hos oss, og ikke samles inn av plattformene med mindre det er gitt uttrykkelig samtykke av oss.
Der plattformene samler inn data og metadata om våre kunder og handlinger etter samtykke fra oss, skal mediene uten unødig opphold ha tilgang til disse dataene. Dette bør også gjelde i trening av språkmodeller.
Norske redaktørstyrte medier trenger tydelige og fungerende kontaktpunkter, med beslutningsmyndighet, for å navigere både daglige og de mer prinsipielle problemstillingene knyttet til plattformene som distributør av journalistikk.
– Det er uholdbart at teknologigigantene dikterer premissene for en betydelig del av nyhetsformidlingen i Norge. I praksis inntar de altfor ofte rollen som redaktør, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
– Ikke bare er de globale plattformene en udemokratisk portvokter mellom journalistikken og publikum, men portvokteren er også ugjennomsiktig og utilgjengelig, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.
– Når teknologigigantene spiller en så viktig rolle i distribusjonen av journalistikk som de gjør i dag, må vi ha innsikt i beslutningene som begrenser eller forårsaker spredning av nyheter, og vi må kunne påklage avgjørelser, sier adm.dir. Randi S. Øgrey i Mediebeedriftenes Landsforening.
Medieorganisasjonene håper prinsippene vil sikre en mer regulert og transparent distribusjon av norsk journalistikk.
De seks prinsippene inkluderer anerkjennelse av redaktørstyrt innhold som en prioritert innholdskategori, at den frie flyten av redaktørstyrt journalistikk ikke må hindres, og at redaksjonelle medier må ha innsikt i og kunne forstå beslutninger som begrenser eller forårsaker spredning av nyheter.
– Redaktørstyrte medier publiserer journalistikk, og opererer innenfor et felles etisk regelverk. Kvalitetssikring av journalistikk gjøres i redaksjonene, og kontroll fra plattformene er derfor overflødig, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.
