MBLs adm.dir. Randi S. Øgrey. Foto: Caroline Roka.
- For å lykkes må mediene ha muligheten til å bruke all tilgjengelig teknologi for å formidle nyheter. Det forventer brukerne. Alternativet er at innovasjon og formidling svekkes, og at færre bruker medieinnholdet. Det tror vi ingen ønsker. Derfor har vi pekt på at det er flere måter å løse dette på, sier MBLs adm.dir. Randi S. Øgrey.
Da momslovens § 6-2, som ga momsfritak for elektroniske nyhetstjenester, ble avviklet fra 1. januar i år ble momsfritaket begrenset til medier som hovedsakelig inneholder tekst og stillbilder.
Stortinget ba i høst regjeringen komme tilbake med forslag for å hindre at avviklingen skulle være innovasjonshindrende for avisene. Regjeringens forslag var på høring frem til 7. august. Det går ut på å endre momslovens § 6-1, slik at mediene kan ha mer innhold basert på lyd og levende bilder. Dagens grense på inntil 20% av innholdet foreslås økt til 49%.
- Selv om andelen økes vil forslaget vil gi mindre innovasjon fordi det vil være stor usikkerhet knyttet til hva som er innenfor regelverket. Mediehusene står i en enorm omstilling. De trenger forutsigbarhet og virkemidler som virker og som er enkle å forstå. Våre forslag vil innfri dette, sier Øgrey.
MBL peker i sin høringsuttalelse på flere løsninger. En er å endre momslovens § 6-1 slik at momsfritaket gjelder ved omsetning av nyhetstjenester fra medier omfattet av medieansvarsloven. Den gjelder for «medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse».
En annen måte er at den avviklede § 6-2 endres slik at fritaket for elektroniske nyhetstjenester presiseres til å gjelde nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum. Også de øvrige norske mediestøtteordningene er avgrenset til medievirksomheter i Norge.
Finansdepartementet peker selv i høringsnotatet på at det er vanskelig å gjøre en matematisk vurdering av journalistisk innhold. Allerede i dag bruker mediehusene tekst, stillbilder, levende bilder, animasjoner og lyd. Dette presenteres sammen og kan ikke enkelt plasseres i kategorier som 'lyd, video eller tekst', slik forslaget legger opp til. Dette har en sterkt kritisk og samlet mediebransje påpekt siden det ble kjent at regjeringen ville avvikle momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. MBLs forslag vil gjøre slike vurderinger unødvendige.
MBL er ellers enig med regjeringen i at utilsiktede konsekvenser med stor provenyeffekt må unngås, som at TV-distributører kunne ha momsfritak for den andelen av kanalpakken som var nyhetskanaler. Det ivaretas i begge forslagene.
En rekke medieaktører har levert høringsuttalelser. Oppland Arbeiderblad skriver at «Ved innledningen til en ny digital revolusjon, hvor kunstig intelligens står helt sentralt, er det avgjørende at redaktørstyrte medier i lokale medier støttes i den digitale utviklingen og at de har størst mulig frihet til å bevege seg i den retning leser, lytter eller seermarkedet - og teknologien - utvikler seg, ikke i forutsetninger som fortoner seg bakoverskuende og snakker om stillbilde og tekst.»
Aftenposten skriver i sin høringsuttalelse at «Målet må være at alle i samfunnet skal ha tilgang til journalistikk som fører til en opplyst offentlig samtale basert på kvalitetssikret informasjon. Da må mediene få full anledning til å benytte tilgjengelig teknologi for å nå folk i de kanalene de er mulig å nå.»
TV 2 peker på at «Forslaget legger opp til usaklig forskjellsbehandling, ved at like nyhetstjenester behandles avgiftsmessig ulikt, basert på hvilken 'type' medieaktør som står bak tjenesten. I et konvergerende mediemarked er en slik forskjellsbehandling skadelig og innovasjonshemmende.»
