IN/LAB og Järvaveckan Research lanserer studie av medieholdninger i flerkulturelle områder. Ahmed Abdirahman (Järvaveckan) og Agnes Stenbom (IN/LAB, Schibsted). Foto: Amanda Lindgren.
Under Arendalsuka i dag lanseres en rapport fra IN/LAB (Schibsted/Tiniusstiftelsen) og Järvaveckan Research om medievaner blant nordmenn med flerkulturell bakgrunn.
Se fremleggelsen av rapporten og samtalene om denne her
Til grunn for rapporten ligger 1004 intervjuer. Formålet med undersøkelsen er å samle innsikt til hvordan mediene kan utvikle seg i fremtiden, få en dypere forståelse av medieforbruket og få svar på hvordan tilliten er til norske medier.
– Et sterkt demokrati krever at uavhengige medier når bredt ut i samfunnet. Denne rapporten skal bidra til å sikre dette i fremtiden, sier Agnes Stenbom, gründer i Schibsteds inkluderingslab IN/LAB. IN/LAB (en forkortelse for Inclusion Lab) som er en innovasjonslab i Schibsted-konsernet grunnlagt i 2022, med ambisjon om å nå de som i dag ikke stoler på og/eller ikke konsumerer uavhengig nyhetsjournalistikk. Järvaveckan er en svensk partipolitisk og religiøst uavhengig non-profit organisasjon som har som formål å styrke deltakelse, demokrati og fellesskap i samfunnet.
Den ferske undersøkelsen består av 1 004 telefon- og nettintervjuer gjennomført mellom mars og mai 2023 blant innbyggere i Oslos mest innvandrertette områder (Stovner, Grorud, Alna, Grunerløkka, Bjerke og Søndre Nordstrand). Det er også stilt et utvalg spørsmål til respondenter fra befolkningen for øvrig, for å undersøke om meninger, holdninger eller oppfatninger er forskjellige mellom innbyggere i innvandrertette områder og andre. I rapporten får leserne innblikk i en rekke av målgruppens medievaner og holdninger, og den avdekker både forskjeller og likheter mellom målgruppen og befolkningen for øvrig.
Undersøkelsen viser at bevisstheten rundt ulike nyhetskilder og tilliten til nyhetene fra for eksempel NRK, Aftenposten og TV 2 er høy. Nesten fire av ti i målgruppen abonnerer på noen redaktørstyrte nyhetskilder i dag. Studien viser imidlertid at nær halvparten (46 prosent) av målgruppen aktivt unngår nyhetene. Beboere i de flerkulturelle områdene indikerer i høyere grad enn allmennheten at de ofte unngår nyhetene, og de vanligste begrunnelsene er at nyhetene oppleves som tragiske eller kjedelige – eller at man ønsker å unngå en plagsom pågående nyhetshendelse.
Halvparten av respondentene mener at nyhetsmedienes rapportering skildrer fattige land i Afrika og Asia og kriger/konflikter utenfor Europa på en ubalansert måte. Seks av ti mener også at journalister har en politisk agenda, som er på samme nivå som i befolkningen for øvrig. Nesten halvparten oppgir også at de mener at journalister har en personlig agenda. På spørsmål om hva mulige årsaker er til at målgruppa iblant ikke ønsker å svare på spørsmål fra journalister, oppgir flest at det er fordi de ikke ønsker å bli sett i media og at de ikke stoler på at det de sier blir forstått av journalisten.
– Disse funnene ligner på utfordringene vi ser i Sveriges sårbare områder, hvor det er utbredt skepsis til medias evne til å skildre opplevelser og hendelser i områdene på en balansert måte, sier Ahmed Abdirahman, administrerende direktør og gründer av Järvaveckan.
Se hva ungdommer på gata i Oslo sier om sine medievaner
Arrangører på mediescenen i Arendal: Stiftelsen Tinius, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening.
For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Agnes Stenbom, administrerende direktør og gründer, IN/LAB (Schibsted). E-post: agnes.stenbom@schibsted.com.
Ahmed Abdirahman, administrerende direktør og gründer, Järvaveckan. E-post: ahmed.abdirahman@jarvaveckan.se
