Leder av MBLs juridiske avdeling Pernille Børset som deltar i NHOs forhandlingsdelegasjon avbildet sammen med NHO-sjefen Ole Erik Almlid.
NHOs representantskap har i dag vedtatt forhandlingsposisjonen for årets lønnsoppgjør. Bedriftenes lønnsevne må ligge til grunn for oppgjøret. For NHO er det viktig at oppgjøret bidrar til å sikre arbeidsplasser og ivareta bedriftenes konkurransekraft.
Les mer: NHOs forhandlingsposisjon
Les mer: Bakgrunnen for NHOs forhandlingsposisjon
Det er store forskjeller i den økonomiske situasjonen for NHO-bedriftene. På den ene siden er det mange bedrifter som har høy aktivitet og gode resultater, samtidig som mange andre sliter. Felles er at mange bedrifter kjenner på usikkerhet. Et flertall av våre bedrifter venter nedgang i resultater, investeringer og ansettelser. 2023 ser ut til å bli et svakere år enn 2022 med lavere vekst og høyere arbeidsledighet.
- For å styrke konkurranseevnen og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Mellomoppgjøret blir krevende fordi det er stor usikkerhet fremover for bedriftene og store forskjeller mellom bransjer, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Prisstigning, økte lønnskostnader, usikre fremtidsutsikter og svekket konkurransekraft kan true bedrifter og arbeidsplasser som Norge trenger fremover. Oppgjøret må heller ikke bidra til økt inflasjon, og dermed fare for lønns- og prisspiraler.
Frontfagsmodellen
Lønnsdannelsen i Norge bygger på frontfagsmodellen. Denne hviler på to pilarer. For det første at lønnsveksten i frontfaget - industrien - tilpasses lønnsevnen, og deretter at lønnsveksten i andre oppgjør følger lønnsveksten i industrien. Modellen har tjent oss vel. Den har bidratt til likeartet lønnsutvikling for brede grupper over tid, høy sysselsetting og lav ledighet og en stor nok konkurranseutsatt sektor.
- Måten vi forhandler lønn på i Norge, har gjennom flere tiår sikret en god lønnsutvikling for brede grupper, sikret arbeidsplasser og sikret konkurransedyktige bedrifter i Norge. Gjennom vår modell for lønnsdannelsen får ansatte ta del i verdiskapingen i frontfaget – industrien. Det løfter også lønnsveksten for andre grupper. Det er viktig å slå ring om modellen også i krevende tider, sier Almlid.
Etter NHOs syn er tariffavtalene den viktigste garantisten mot for store lønnsforskjeller. LO har også i år varslet at de vil prioritere høyere kronetillegg til tariffavtaler med lavest gjennomsnittslønn. I år vil dette være særlig krevende da disse tariffavtalene dekker bransjer med lav lønnsevne. Det er også viktig å ha en lønnsdannelse som belønner ansattes arbeidserfaring og kompetanse. En stor andel av lønnsdannelsen bør skje lokalt med utgangspunkt i den enkelte bedrifts økonomiske situasjon.
NHO vil understreke viktigheten av at ledere, funksjonærer og høyere utdanningsgrupper får en lønnsutvikling som er likeartet med bedriftenes øvrige ansatte.
NHOs representantskap har gjort følgende vedtak foran årets lønnsoppgjør:
Bakgrunn
Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Med mindre det er avtalt noe annet er det da to spørsmål det forhandles om. Et generelt lønnstillegg til alle arbeidstakere på overenskomster som omfattes av mellomoppgjøret og et ekstra tillegg til arbeidstakere på overenskomster som ligger lavt i forhold til industriens gjennomsnitt.
I et mellomoppgjør forhandles de fleste avtalene vi har med LO og YS samlet, og det forhandles på hovedorganisasjonsnivå. Samlet forhandles om lag 130 overenskomster med LO og 50 med YS. Det er streikerett også i mellomoppgjør. Avtaler med frittstående forbund og en del bedriftsavtaler samt overenskomstene til Finans Norge omfattes ikke av mellomoppgjørsforhandlingene.
Når oppgjøret mellom LO og NHO er ferdig forhandlet skal NHO, i forståelse med LO, anslå lønnsveksten i NHO-industrien. Dette anslaget gir en norm for etterfølgende oppgjør.
Kravoverlevering og forhandlingsstart er 27. mars kl 12.00 i Næringslivets Hus
Les mer
