Moms på det frie ord

AV: Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2 (kronikken har tidligere vært publisert i Dagens Næringsliv)

Norge topper årets pressefrihetsindeks for syvende året på rad. Mediemangfoldet i Norge, og den høye tilliten nordmenn har til mediene, er et resultat av en aktiv, konsekvent og fremtidsrettet mediepolitikk gjennom mange tiår. De to viktigste grunnpilarene har vært finansieringen av allmennkringkasting og momsfritaket for nyhetsformidling. Momsfritak på det frie ord ble nettopp innført for å styrke demokratiet. Den begrunnelsen er enda mer relevant i dag.

Mangel på troverdig, sann og balansert informasjon fra redaktørstyrte medier gir grobunn for polarisering og mistro – som igjen svekker tilliten til politiske og demokratiske institusjoner. Det finnes ikke noe bedre forsvar for demokratiet enn et mangfold av sterke, uavhengige medier. Uten en felles forståelse av hva som er sant vil demokratiet sakte forvitre. USA er et illustrerende og skremmende eksempel på en slik utvikling.

I statsbudsjettet for 2023 fjernet regjeringen momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester, altså nyheter som bruker lyd og levende bilder, uten noen forutgående utredning eller høring. Det var et historisk tilbakeslag for mediepolitikken. En samlet mediebransje har protestert kraftig mot endringen fordi den rammer medienes satsing på nyhetsformidling  til den yngste delen av befolkningen, som velger strømming fremfor TV og søker seg til sosiale medier i stedet for aviser og nettaviser.  

Globale giganter tar både inntekter og seertid fra de redaktørstyrte mediene, med årlige investeringer i hundremillardersklassen. Ifølge Norsk mediebarometer for 2022 er tendensen tydelig: Bruken av tradisjonelle medier faller, mens video- og lydmedier, og sosiale medier, øker. 18 prosent av befolkningen forholder seg ikke til redaktørstyrte medier.

Skal vi få de unge til å konsumere norske nyheter, må både innholdet vi lager og tjenestene vi tilbyr være gode og interessante nok til at vi blir valgt. Det kan virke som en umulig oppgave, men vi har ikke råd til å mislykkes med å engasjere unge nyhetsbrukere. Det vil på sikt undergrave fellesskapet og tilliten den norske samfunnsmodellen hviler på. Svekkes de redaktørstyrte medienes gjennomslagskraft åpnes også døren for falske nyheter og «alternative nyhetsformidlere», som benyttes til propaganda og desinformasjon. De siste månedene har både fremstående forskere og toppledere advart mot hvordan kunstig intelligens kan brukes nettopp til slike formål.

Norske medier er blant de fremste i verden på digitalisering og teknologi, og det gjøres et imponerende arbeid i redaksjoner over hele landet. Med utgangspunkt i TV 2s nyhetssatsing og vestlandsk innovasjonskraft er det skapt et unikt innovasjonsmiljø for teknologi og nyheter i Bergen. Ifølge Menons ringvirkningsanalyse fra 2021 har medieklyngen gitt rundt 16,3 milliarder kroner i verdiskapingseffekter og en sysselsettingseffekt på samlet sett rundt 11 400 sysselsatte. Teknologi som er utviklet for TV 2 i Bergen brukes i dag av nyhetskringkastere over hele verden.  

Derfor har vi et godt utgangspunkt for å lykkes i kampen om de unges oppmerksomhet, og sørge for at norske nyheter vil opplyse og engasjere en ny generasjon. Men da må vi som medier prioritere og investere for fremtiden nå. Det er svært krevende når vi står i en situasjon med stor økonomisk usikkerhet og økende kostnader.  

Å fjerne momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester fra 2023 er derfor en katastrofalt dårlig beslutning, som vil få store konsekvenser. Den gjør det mindre attraktivt for norske redaktørstyrte medier å satse på tjenester for den nye generasjonen, og det gjør de samme tjenestene dyrere. Det rammer de med tynnest lommebok først. 

For TV 2 treffer beslutningen hardt og påfører oss et årlig inntektstap fra og med 2023 på over 150 millioner. Det er mer enn det maksimale beløpet Stortinget har bevilget for å kompensere TV 2 for allmennkringkastingsoppdraget. Dette vil betydelig svekke vår evne til å oppfylle samfunnsoppdraget og til å være relevant for nye generasjoner. Det gjør det også vanskeligere å påta seg store forpliktelser som kommersiell allmennkringkaster i en ny periode. For avisene vil effekten være mer langsiktig, men like alvorlig. Skal vi sikre et mediemangfold i fremtiden må både riksdekkende, regionale og lokale medier lykkes med omstilling og digitalisering av nyhetsformidlingen.   

Begrunnelsen for å fjerne fritaket er  at det gjorde det mulig for TV-distributører å hente ut de største fordelene, noe som aldri var hensikten. Dette er en svakhet MBL og mediene har varslet om siden fritaket ble innført i 2016, , og foreslått endringer, nettopp fordi vi har vært bekymret for at fritaket skulle undergraves. MBL og bransjen har, også nå, foreslått konkrete og gjennomførbare endringer som ville stanset lekkasjen, uten at det så langt er blitt fulgt opp av regjeringen.  

Både det unike norske mediemangfoldet, og medie- og teknologimiljøet i Bergen, er bygget opp gjennom medienes innovasjonsvilje, støttet opp av en djerv, konsekvent og langsiktig mediepolitikk.  

Skal vi lykkes med å rekruttere nye generasjoner til norsk journalistikk må det politiske feilgrepet rettes opp når statsbudsjettet nå skal revideres. Momsfritaket for nyheter må også i fremtiden gjelde uavhengig av om det formidles gjennom tekst, lyd, stillbilder eller levende bilder, slik at de norske redaktørstyrte mediene kan satse på nyhetsformidling for fremtiden og de nye generasjonene.  

Hvis ikke kan det som har tatt tiår å bygge opp, raskt rives ned.