"Sannhet og kunnskap er under press. Fra polarisering og fake news. Rollen til de redaktørstyrte mediene er viktigere enn noen gang."
Ordene er ikke våre, selv om de kunne vært det. Sitatet er fra statsminister Jonas Gahr Støre. Og beskrivelsen er presis. Rundt omkring i verden ser vi stadig oftere konsekvensen av at troverdig og balansert informasjon fra redaktørstyrte medier blir mangelvare. Skillet mellom desinformasjon og fakta du kan stole på, blir vanskeligere å få øye på. Polariseringen øker, og tilliten til demokratiske institusjoner svekkes. Fra utsiden, kan påvirkningsoperasjoner fra fremmede makter angripe den samme tilliten. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjør trusselen mer reell. Og den teknologiske utviklingen har gjort ondsinnede aktører bedre rustet.
Fritak fra 1935
Et mangfold av frie redaktørstyrte medier, med høy bruk og høy tillit, står som en avgjørende motvekt mot alt dette. I Norge er vi bedre rustet enn mange andre land, mye takket være en lang tradisjon for en aktiv, klok og fremtidsrettet mediepolitikk. Det klareste uttrykket for dette er momsfritaket.
Momsfritaket har positive effekter for brukerne, mediene, mediemangfoldet og demokratiet. Norske politikere har alltid slått ring om prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord. Allerede da omsetningsavgiften ble innført i 1935, ble avisene fritatt. Prinsippet ble videreført i 1970 da momsen kom. Å verne om den særlige demokratiske funksjonen til nyhetsmediene – det som da var dagspressen – var en sentral del av begrunnelsen.
Medierevolusjonen vi har vært gjennom siden da, innebærer at stadig nye formater og plattformer tas i bruk. At nyhetsmediene benytter seg av disse mulighetene, styrker deres demokratiske funksjon.
Feil vei fra 2023-budsjettet
I 2016 tok et samlet Storting prinsippet inn i en digital tidsalder og sikret at fritaket gjaldt for nyheter både på papir og i elektronisk form. Resultatet er at norske nyhetsmedier er i verdenstoppen når det gjelder digitale abonnenter.
Mens europeiske politikere ser til Norge og følger etter, har norske politikere plutselig slått revers. Ut av det blå, foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2023 å avvikle deler av momsfritaket for nyhetsmedier. Regjeringens begrunnelse handlet om å unngå uheldige tilpasninger knyttet til at TV-distributører tjente på fritaket, noe mediene har advart mot tidligere. I stedet for å løse problemet målrettet, ble konsekvensen også at publikum og mediene mister momsfritaket dersom nyhetene blir formidlet med for mye lyd og levende bilder. For TV 2 har vedtaket allerede hatt store konsekvenser. Endringen er en av hovedårsakene til at selskapet har varslet store kutt.
I budsjettforliket med SV ble regjeringen heldigvis pålagt å følge opp saken. Vedtaket fikk bred støtte.
Fredag 6. oktober fikk vi svaret: regjeringen løser ikke momsproblemet de selv skapte i fjor. TV 2s innhold er fortsatt uten momsfritak, mens avisene også framover må passe på at de ikke formidler nyheter på for mange andre måter enn i tekst og stillbilder.
I verste fall kan dette bidra til at den gode endringstakten som mediene har, blir satt på vent.
Global konkurranse
Det er ingen garanti for at norske medier klarer å bevare sin samfunnsrolle og evne til å finansiere journalistikken. Rollen er under stort og økende press i møte med den raskt økende konkurransen fra globale teknologiganter. Vaner og forventninger endres stadig raskere, lyd og levende bilder har gått fra å være det de yngste forventer, til noe stadig flere foretrekker.
Kampen om særlig unge mediebrukeres tid har aldri vært tøffere. Vi må bruke tilgjengelig teknologi fullt ut for å nå folk, men på våre premisser og med våre verdier.
Et fremtidsrettet momsfritak
Medieøkonomien er skjør, og nå er det tøffere enn på mange år. Å investere tid og penger i å treffe nye medievaner og utnytte ny teknologi, er risikabelt og krevende, selv uten en risiko for å falle utenfor momsfritaket.
Reglene må være fremtidsrettet og uten begrensninger knyttet til hvordan journalistikken formidles. Det handler om å nå fram med redaktørstyrt, kvalitetssikret og korrekt journalistikk i en form som nye generasjoner bruker og forstår.
Det er fullt mulig å sikre et fremtidsrettet momsfritak, samtidig som man adresserer regjeringens begrunnelse for å stramme inn. Mediebransjen har foreslått flere konkrete løsninger for å sikre dette.
Det unike norske mediemangfoldet kommer ikke av seg selv. Det er sårbart og kan lett rives ned. Derfor er vi fortsatt avhengig av en klok og fremtidsrettet mediepolitikk. Hvis våre folkevalgte på Stortinget er enige med statsministeren i at redaktørstyrte mediers rolle er viktigere enn noen gang, så er dette tidspunktet for å vise det.
Signert:
Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag
Randi S. Øgrey, adm. direktør i Mediebedriftenes Landsforening
Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
