- Momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester sikret plattformnøytralitet. Uten dette går vi bort fra prinsippet om momsfritak for nyhetsinnhold uansett distribusjonsmåte, og innovasjon knyttet til lyd og levende bilder settes i fare. Derfor ber vi finanskomiteen medvirke til at det plattformnøytrale fritaket gjeninnføres. Det har vært sentralt for at norske mediehus er verdensledende på digital innovasjon og journalistikk, sier Øgrey.
I statsbudsjett for 2023 ble momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet (mval. § 6-2), og momsfritaket for nyhetsmedier er ikke lenger plattformnøytralt. Avisene har fremdeles momsfritak, men må etter gjeldende avgrensning «i hovedsak inneholde tekst eller stillbilder» for å omfattes. Medieorganisasjonene ber finanskomiteen medvirke til at det plattformnøytrale fritaket gjeninnføres, knyttet til innhold som er rettet mot allmennheten i Norge.
Utgangspunktet for momsfritak for nyhetsinnhold, som avisene alltid har hatt og som ble gjort plattformnøytralt av et samlet Storting i 2015, og tilsvarende for dybdejournalistikk gjeldende fra 2020, er prinsippet om å ikke skattlegge «det frie ord»: den demokratiske offentlige samtalen. Redaktørstyrte journalistiske medier er demokratiets infrastruktur, og journalistikk er en form for offentlig gode, fordi de er en forutsetning for at vi skal kunne ta informerte valg og at demokratiet dermed kan fungere. Grunnloven § 100 (6) stiller krav til statens investering i denne demokratiske infrastrukturen.
-Uten momsfritak for nyhetsinnhold uansett distribusjonsmåte får vi nedbremsing av digitaliseringen, det blir vanskeligere å lage innhold med lyd og levende bilder som yngre brukere forventer og mediehusenes økonomi vil kjøles ned, sier Øgrey.
Innstillingen skal avgis av finanskomiteen 9. juni.
Les høringsinnspillet her
