"For samtidig som våre redaktørstyrte medier har jobbet intenst med å styrke egne journalistiske satsinger og brukernes innloggingsvilje, så har både NRKs inntekter og størrelse på flere plattformer økt enda mer. NRK (tv, radio og nett samlet) er befolkningens mest brukte nyhetskilde (64%), foran VG (44%).
Derfor er det et paradoks når Medietilsynet skriver i rapporten "NRKs bidrag til mediemangfoldet" at "selv om konkurransen fra NRK er blitt noe sterkere, tyder analysene på at denne konkurransen virker skjerpende og ikke har negative konsekvenser for de kommersielle aktørenes tilstedeværelse i markedet". Nå varsler mediehusene i sine høringsinnspill til kulturministeren at det er nødvendig å ta grep og i det minste ha en grundig politisk debatt om balansen i mediemarkedet. NRK har gjennom NRK-plakaten trolig det videste mandatet av de nordiske allmennkringkasterne. NRK er dessuten sikret en forutsigbar og jevnt stigende finansiering over statsbudsjettet. Da er det ikke urimelig å forvente at man legger til rette for en arbeidsdeling som øker mulighetene for et godt mediemangfold også i fremtiden.
Kampen mot de globale tech-gigantene er fortsatt den største utfordringen for de norske mediehusene. Kampen om annonsekronene er beinhard. Prognoser viser at Google og Facebook tok 9 mrd. av den norske annonsekaka i fjor. Det blir ikke mindre i år. Heldigvis styrker også mediehusene seg i det digitale annonsemarkedet, men fortsatt står de foran store utfordringer. Både med å øke antallet digitale, betalende brukere og med å sikre økte inntekter for å finansiere journalistikken.
Selve hovedmålet med norsk mediepolitikk er jo å ha et rikt mediemangfold og informerte borgere. Dette innebærer at mediepolitikk er demokratipolitikk. Hva dette betyr i praksis og hvordan vi sikrer en god balanse mellom redaktørstyrte medier lokalt, regionalt og nasjonalt i forhold til vår store og statlige allmennkringkaster - DET er en av vårens viktigste mediepolitiske debatter."
