-Norske riksaviser er fortsatt nordmenns viktigste kilde til nyheter, det bekrefter at redaksjonene leverer godt på samfunnsoppdraget. Det er likevel bekymringsfullt at en strammere privatøkonomi nå gjør at mange velger å si opp både avisabonnement og andre medieabonnement. Denne undersøkelsen bekrefter at det trolig vil bli tøffere tider for bransjen fremover, sier Randi S. Øgrey, adm. dir i MBL.
MBL har i dag offentliggjort den femte rapporten i serien “Betaling for nyheter”. Rapporten inneholder ferske funn om betalingsvilje for nyheter, og går tett på medietrender i befolkningen og nordmenns tanker om fremtidig mediebruk. Med dyrtid og strammere privatøkonomi er det ikke bare betalingsvilje, men også betalingsevne som blir belyst i rapporten.
Strammere privatøkonomi - mange prioriterer strømmetjenester
Undersøkelsen viser at 37 prosent av de som har fått en merkbart strammere økonomi, og som har enten avis- eller strømmeabonnement i husstanden, har sagt opp minst ett abonnement (TV, strømming, avis eller podkast). Over 1 av 4 strømmeabonnenter har sagt opp minst ett abonnement, mens rundt 1 av 5 med avisabonnement i husstanden, sier at de har sagt opp et slikt abonnement i 2022.
Dersom man måtte velge å ha kun ett abonnement, uavhengig av om man har abonnement i dag eller ikke, ville 1 av 3 valgt et strømmeabonnement, mens 2 av 10 ville valgt en avis. Samtidig viser undersøkelsen at 83 prosent av de som ikke har avisabonnement i dag, mener det er usannsynlig at de vil abonnere i løpet av neste 12 månedene, mens 12 prosent av abonnentene tror de vil ha færre abonnement om ett år. Andelen som ville beholdt sitt TV-abonnement er raskt fallende, men TV er fortsatt viktigst for 1 av 4. Det er bare 3 prosent blant de under 30 år som foretrekker TV, mens andelen blant personer over 60 år, er på 45 prosent.
-Resultatene fra undersøkelsen gir oss grunn til å tro at abonnementsgraden vil gå ned over tid om det ikke samtidig kommer nye abonnenter til. Det er et paradoks at stadig flere synes det er for dyrt å abonnere, mens færre samtidig sier at de får sitt nyhetsbehov dekket av gratis kilder. Om utviklingen fortsetter er det en fare for at flere på sikt kan falle utenfor tilgang til nyheter, sier Øgrey.
Høyest tillit til å dele personopplysninger med norske medier
Undersøkelsen viser at nordmenn har høyest tillit til norske medier når det gjelder å hindre misbruk av personopplysninger man oppgir, og over halvparten svarer at de har svært eller ganske høy tillit til de norske redaktørstyrte nettavisene. Befolkningen har høyere tillit til norske nettaviser enn norske strømmetjenester, mens tilliten til de utenlandske mediene er lavere og relativt lik, uavhengig av om det er nettaviser eller strømmetjenester. Befolkningen har, siden 2018, blitt blitt mer skeptisk til innsamling av personopplysninger til flere av formålene undersøkelsen viser til. Det gjelder spesielt de yngste, hvor andelen som synes at det er greit at mediene samler inn personlige opplysninger, har sunket fra 58 til 51 prosent. Dette er likevel aldersgruppen som er mest positiv til å gi fra seg informasjon til flere formål, blant annet å motta relevante annonser og reklame.
Eksklusivt og interessetilpasset innhold er viktig for å hente nye og yngre abonnenter
Over halvparten av de under 45 år, har i dag et avisabonnement i husstanden, og abonnementsbasen har de siste fem årene økt mest blant 30-44-åringer. Undersøkelsen ser også på hvilke tjenester befolkningen ønsker seg i et avisabonnement. 7 av 10 svarer at de er interessert i tilgang til flere medier i samme abonnement, mens stadig færre er interessert i å kjøpe enkeltartikler for en lav pris. Respondentene under 45 år, er overrepresentert blant de som ønsker seg tjenester og produkter tilpasset sine interesser og blant de som synes eksklusivt og originalt innholdet er viktig i et avisabonnement. Samtidig er de under 30 år mest interessert i gratisperioder på inntil 1 måned.
- Tallene er tydelige. Skal vi nå de yngre må vi levere godt originalt innhold som oppleves eksklusivt for merkevaren og abonnementet, og ikke minst for brukerne, sier Øgrey.
