Utfordringer til Ytringsfrihetskommisjonen

-Det norske samfunnet har vært preget av egalitet og tillit, der lik tilgang til informasjon - at de fleste av oss brukte de samme redaksjonelle mediene - har vært en viktig faktor. Nå ser vi at dette ikke kan tas for gitt. Uten en felles offentlighet forvitrer demokratiet. Det ser vi eksempler på i andre land. Mediepolitikk er derfor demokratipolitikk, sa MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey også i sitt innlegg.

Mediene gjør det etter forholdene godt økonomisk, men omstillingen er langt fra over. Det er derfor avgjørende at de politiske rammevilkårene underbygger innovasjon i mediene, og legger enda bedre til rette for at mediene kan utøve sin samfunnsrolle enn det som er tilfelle i dag. Beslutninger i Brussel har store konsekvenser for oss – og ytringsfriheten. Her etterlyste MBL større engasjement fra politikerne for å sikre like konkurransevilkår — og slik bidra til å sikre mediemangfoldet. MBL oppfordret kommisjonen til å adressere dette tydelig.

-I den nasjonale politikken må vi passe på at den digitale grunnmuren, bredbåndene, reguleres slik at det legges til rette for konkurranse som sørger for at norsk innhold kan komme ut til norske forbrukere på like vilkår, sa Øgrey.

-Tilgang til korrekt informasjon er en forutsetning for å kunne orientere seg, for å kunne forstå og for å kunne delta i en konstruktiv offentlig samtale. Det er kanskje særlig viktig å nå de unge. Her bidrar MBL gjennom prosjektet Mediekompasset, sa hun videre, og løftet til slutt frem to utfordringer til kommisjonen:

Hvordan kan Norge styrke medienes rammebetingelser, sette grenser for portvokternes adferd og dermed styrke demokratiet? Hun ba også kommisjonen om å foreslå flere tiltak som kan bidra til at mediebrukere klarer å skille mellom kvalitetssikret redaksjonelt innhold og innhold som er laget for å påvirke i en gitt retning. Les Randis innlegg her

Prosjektleder for Mediekompasset (MBL), Veslemøy Rysstad, pekte på mulighetene i klasserommet. Les innlegget her