Mediene har en sentral og nødvendig rolle i et velfungerende demokrati, og spiller en viktig rolle ved valg. Det må få konsekvenser for hvilke tiltak som iverksettes for å beskytte valg og opprettholde den høye tilliten i samfunnet, skriver MBL i sin høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet rett før jul
NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg. Ny valglov inneholder en utredning av ulike trusler mot demokratiske prosesser i tilknytning til gjennomføring av valg i Norge. Utredningen skulle blant annet beskrive hvilke konsekvenser truslene og risikoene kan få for tilliten til valgsystemet, og gi råd om hvordan sentrale og lokale valgmyndigheter best kan ivareta disse utfordringene på en forsvarlig måte. Utredningen peker på fem krav til demokratiske valg, der det ene er «Opplyst og informert – At velgere får nok informasjon, riktig informasjon og balansert informasjon – til at de kan gjøre et «informert valg».» En av utredningens konklusjoner er at truslene, konsekvensene og behovet for tiltak knyttet til tillit, til befolkningens mulighet til å være opplyst og informert og kunne delta fritt i valg er større enn det som handler om korrekte valg og evne til å gjennomføre valg.
På bakgrunn av analysen foreslår utredningen følgende når det gjelder medier: «Opprettholde og styrke støtteordninger til bred medieflora, inkludert meningsbærende aviser. Sikre bred informasjon i redaktørstyrte medier – journalistiske krav (motvekt, balanse) – eksempelvis gjennom subsidiering». MBL er enig i at en fremtidsrettet og kraftfull mediepolitikk er et viktig bidrag for å sikre at velgere kan være opplyst og informert, og for å opprettholde den høye tilliten i det norske samfunnet. Det må få konsekvenser for oppfølgingen av NOUen.
MBL peker også på at bestemmelsen i straffelovens § 151 om utilbørlig stemmepåvirkning må oppdateres for å fange opp truslene den digitale utviklingen retter mot valg, men uten å stramme inn rommet for ytringer. MBL peker på at dette synes underbelyst i utvalgets innstilling og forslag, og bør i langt større grad komme til uttrykk i departementets oppfølging av innstillingen.
