Sigurd Høst kommenterer funnene i sin ferske rapport.
Da annonsemarkedet sviktet rett etter mars 2020, var det naturlig å frykte en bølge av avisdød. Slik har det foreløpig ikke gått. Dette fremhever Sigurd Høst i sin nye tabell- og kommentarrapport Avisåret 2020.
I kommentarene ser medieprofessoren spesielt på veksten for gruppen av betalte nettaviser; Medietilsynets avisstatistikk; eierkonsentrasjon fra 2017 til 2020; og opplagsutvikling med vekt på overgangen fra papir til digital. Han har også skrevet om kommunereformens betydning for lokalavisene.
Veksten for betalte nettaviser
De betalte nettavisene er et nytt tilskudd til det norske avislandskapet, og i 2020 var det mange nyetableringer. -I tillegg til å gi en liten beskrivelse av hvert nytt prosjekt, har jeg prøvd å se hvordan denne gruppen passer inn i det etablerte avismønsteret. Noen er kommet på steder som manglet en helt lokal avis, og omtrent like mange har gitt lokal konkurranse på et sted der det før var monopol. Begge deler betyr økt mangfold, sier han.
Kritisk til medietilsynets avisstatistikk
Utgangspunktet for dette temaet er det Mediemangfoldsregnskapet og den Mediedatabasen som ble lansert av Medietilsynet i 2020. I presentasjonen av den nyeste rapporten står det at "Norge har 293 aviser, som er en økning på to aviser fra 2018 til 2019". -Dette er tall som ligger svært mye høyere enn det vi er vant med, og de beskriver en helt annen virkelighet. For å komme så høyt, har Medietilsynet slått de vanlige papiravisene sammen med en dårlig definert samling av gratisaviser (papir og nett) og betalte nettaviser. Jeg har i rapporten foretatt en kritisk og detaljert gjennomgang av det Mediemangfoldsregisteret som tallet bygger på. Konklusjonen er at tallet 293 må regnes som et løst og usikkert anslag, som ikke kan brukes til å vurdere graden av mangfold i det norske avissystemet eller studere utvikling over tid, sier han.
Eierkonsentrasjon 2017 - 2020
Lov om eierskap i mediene ble opphevet sommeren 2016. Ved starten av det året eide de tre konsernene Amedia, Polaris Media og Schibsted 107 av 228 aviser, og disse avisene hadde 61,4 prosent av det samlede opplaget. Ved utgangen av 2020 eide de tre store kjedene 124 av 215 aviser.
Opplagsutvikling, fra papir til digital
Avisene gikk over til et nytt system for opplagsberegning i 2018, og begynte dessuten å offentliggjøre opplagstall to ganger per år. -Dette har gjort det vanskeligere å se hvordan utviklingen har vært over tid. I denne rapporten har jeg prøvd å lage en samlet oversikt. Det er spesielt lagt vekt på å følge overgangen fra papir til digital. De store og mellomstore avisene har ligget foran i denne utviklingen, mens fådagersavisene har dannet baktroppen. De systematiske forskjellene mellom avistypene har vært der helt siden utviklingen startet rett før 2015, men var tydeligst i 2017 og 2019. I 2020 kan det imidlertid se ut til at utviklingen blant storbyavisene har stoppet opp. Derfor er det spennende å følge utviklingen fremover, sier Høst.
