Fem problemstillinger er løftet opp særskilt:
- Pressen var innledningsvis ikke på listen over de kritiske samfunnsfunksjonene. Etter at listen ble utvidet og mediene ble betegnet som samfunnsviktig har det vært uklart hva oppføringen egentlig innebærer og i hvilke sammenhenger det er relevant. Dette må ryddes opp i til senere kriser.
- Pressen opplevde store problemer under pandemien knyttet til manglende innsynsmuligheter, tidvis sen saksbehandling, forsinket og mangelfull journalføring, mangelfull dokumentasjon og arkivering, og restriktiv tolkning av offentleglova fra regjeringen. Vi foreslår flere tiltak for å forbedre dette, herunder innføring av sanksjoner for brudd på offentleglova og innføring av forslaget til ny arkivlov.
- Pressen opplevde at det i en lang periode var nærmest umulig å få tilgang til sentrale helseinstitusjoner for å kunne dokumentere hvordan pandemien praktisk og faktisk ble håndtert.
- Pressen må sikres forutsigbare arbeidsvilkår, både praktisk og økonomisk, i senere kriser.
- Regjeringens behandling av spørsmålet om innreisekarantene for utenlandske nyhetsjournalister har vært uheldig.
-De redaktørstyrte mediene har virkelig levert gjennom pandemien, men arbeidsforholdene kunne vært bedre. Vi påpeker fem viktige forbedringspunkter i høringssvaret. Disse forventer vi at det jobbes med slik at vi er bedre rustet fremover, sier MBLs adm dir Randi S. Øgrey.
Hun peker også på at presseorganisasjonene mener myndighetene burde etablert en kompensasjonsordning langt raskere enn tilfellet var, slik at mediehusene i en tidlig fase, da det var svært usikkert hvordan både annonseinntektene og brukerinntektene ville utvikle seg, kunne fått trygghet til å konsentrere seg om å levere det journalistiske innholdet som var kritisk nødvendig.
Bak høringsuttalelsen står foruten Mediebedriftenes landsforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.
Justis – og beredskapsdepartementets høringsbrev