På spørsmålet om hva som var de viktigste sakene for MBL i perioden, svarer hun kjapt redusert mva for digitale nyhetsmedier. - Det har vært særlig viktig for utviklingen av digital brukerbetaling og produkter til markedet. Her gikk Norge foran resten av Europa med modige politikere. Arbeidet som ble gjort der, alt fra at vi reiste til ESA i Brussel for å finne de reelle mulighetene, til et omfattende politisk arbeid over år, var både lærerikt og spennende. Jeg vil trekke fram Randi Øgreys rolle i dette omfattende arbeidet som særskilt viktig. Det var en utrolig prosess å bidra i.
Så er det langsiktig å jobbe med rammebetingelsene. Først i år har også fag- og dybde-journalistikken oppnådd mva-fritak. Vårt mål er mva-fritak for all digital journalistikk, så arbeidet fortsetter her. I tillegg har det vært svært viktig med gjennomslag for at virkemidlene skal være plattformnøytrale.
Jeg vil også trekke fram arbeidet med å sikre avisdistribusjon etter ny postlov. Distribusjonsselskapene jobbet fram god dokumentasjon, MBL jobbet med politikerne og embetsverket. Dette var enormt viktig for medieøkonomien, hvor Stortinget gikk inn med en klar bestilling til Regjeringen. Dette sikret årlig 255 mill kr i tre år for å sørge for avisdistribusjon hver dag. Bransjen har kommet langt i digitaliseringen, men papirøkonomien er fortsatt meget viktig for å sikre den digitale transformasjonen. Ikke minst har dette vært viktig for de mange lokalavisene, sier hun.
Berømmer kolleger
- Jeg har fått jobbe sammen med så mange dyktige folk; MBL er en liten, men offensiv organisasjon, med mye faglig kompetanse og ikke minst politisk kløkt. Det er jo enormt viktig at organisasjonen speiler medlemsbedriftene. Det stiller store krav til organisasjonen. Dessuten har det vært et bredt sammensatt styre med engasjerte, dyktige folk. For meg som styreleder har det vært viktig å utforme felles mål som alle har eierskap til. Det har gitt gode diskusjoner og prioriteringer, og dessuten innsats sammen med ansatte i MBL i møte med politikere og andre for å sikre gode rammebetingelser. Samarbeid er helt avgjørende for at bransjen skal lykkes. Vi har uttrykt det slik - samarbeide når vi kan, og konkurrere når vi må. Jeg har lært utrolig mye og opplevd mye spennende på jobb for mediebedriftene. Og jeg opplever en langt større åpenhet i bransjen enn tidligere, sier hun.
Men har det vært moro?
-Klart det har vrt moro. Det er moro å få jobbe med dyktige folk. Jeg syns det er veldig motiverende når vi greier å løfte krevende saker sammen og får til fremdrift. Vi har reist for å lære av de fremste, samtidig som vi med det får bekreftelse på at norsk mediebransje har kommet langt på mange områder. Jeg har vært med på flere av MBLs studiereiser. Det har vært givende både faglig og ikke minst sosialt på tvers av konsern og medieselskaper. Jeg vil også trekke fram samarbeidet med øvrige bransjeorganisasjoner som givende, ikke minst når vi sammen tar tak i de store spørsmålene.
Det er jo et nært samarbeid mellom organisasjonene i Norden, spesielt Sverige. I fjor arrangerte vi felles faglig samling med svenske TU i sammenheng med strategisamlingen. Et høydepunkt der var besøk i det britiske Parlamentet og møte med parlamentsmedlem Damien Collins som snakket om regulering av de globale aktørene, Facebook og Google, med en tenkning som lå foran debatten her.
Jeg har også vært så heldig å få muligheten til å delta i Mentorprogrammet som mentor. Det er et veldig bra og viktig initiativ som ga muligheter til å bli kjent med dyktige ledere på ulikt nivå og ikke minst øke bevisstheten på en rekke lederspørsmål. Jeg opplevde det som en læringsreise for alle som deltok, sier hun.
Da passer det å spørre deg om hvordan det står til med likestillingen i bransjen?
-Vi har hatt og har behov for å få flere kvinner i ledergruppene og som toppledere. Vi må styrke mangfoldet på flere områder, som Mentorprogrammet har satt som mål. Så er det slik at skal vi bevege noe, så må vi sette mål og måle. MBL presenterte for andre gang kjønnsbalansen i norske mediebedrifter i januar i år. Jeg syns det var morsomt å kunne presentere resultater som viste at kvinnene nå i langt større grad tar steget opp og er på vei inn i ledergruppene. Det var en tydelig endring i kjønnsbalansen fra 2018. Vi må også jobbe videre med mangfold i en videre forstand, sier hun.
Hvordan skal mediebedrifter klare å være relevante fremover, og hvem konkurrerer de mot?
-Jeg syns vi er på et veldig godt spor når det handler om å være relevante. Korona-perioden har understreket behovet for redaktørstyrt uavhengig journalistikk, hvor digital lesning har økt kraftig. Det lages mye god og viktig journalistikk, og ikke minst er måten innholdet presenteres på i en god utvikling. Jeg mener det er utrolig viktig at vi greier å være tett på leserne, slik at vi er relevante i hverdagen og dessuten legger til rette for en åpen debatt. I dette ligger det økt bruk av data og teknologi for å treffe godt. De digitale abonnentene er yngre, men vi har behov for å nå yngre lesere i enda større grad. Vi konkurrerer med sosiale nettverk som florerer av desinformasjon og også manipulasjon, se bare eksempler som er dokumentert i forbindelse med politiske valg. Vi ser i stadig flere land at det ligger forslag på regulering og skattlegging av sosiale nettverk. Det er en viktig del av rammebetingelsene for mediehusene, sier hun.
Hva ser du som de viktigste bransjeutfordringene fremover?
-Jeg mener det viktigste er at vi klarer å opprettholde og utvikle det mediemangfoldet vi har i Norge. Det er en viktig bærebjelke i demokratiet og må ikke tas for gitt. Det handler om tillit. Og her kunne jeg sagt mye om selve journalistikken og den flora av mediehus vi har, ikke minst den oppslutningen vi har om journalistikken som lages. Men jeg vil peke på finansieringen av journalistikken. Vi har jobbet med digitalisering i 20 år og vi har løst noen koder; for eksempel har vi god utvikling på digitale abonnementsmodeller. Men det er nødvendig at vi har flere inntektskilder, og i annonsemarkedet konkurrerer vi med globale giganter. Facebook og Google med tilhørende selskaper anslås nå til å ta ut 7 milliarder kroner i det norske reklamemarkedet i år, og tilnærmet all digital vekst går til disse. Vi må også stille spørsmålene om hvilke konsekvenser korona-pandemien har for digitaliseringen, og hva det gjør med tempoet. Vi gjør mye bra, se bare på hvordan vi innenfor distribusjon har posisjonert oss i markedet for sterkt økende e-handel gjennom HeltHjem-nettverket. Framtiden er digital, og vi er fortsatt i en transformasjon. Vi skal gjøre jobben selv hver dag i mediehusene, men vi trenger rammebetingelser som trygger mediemangfoldet i denne overgangen. Her tenker jeg spesielt på mediestøtteordninger og regulering av globale aktører. Vi i bransjen bør dessuten ta nye steg i samarbeid og utvikling, nettopp for å sikre journalistikken for framtida, sier hun.
