Status for NHOs ti krav for å dempe koronakrisen

Publisert

Foto: Stortingsarkivet.

NHO spilte inn ti koronarelaterte krav til myndighetene i forrige uke. Se status for kravene etter regjeringens krisetiltak og Stortingets brede forlik.

- Vi står overfor en mulig nasjonal økonomisk krise. Noen bransjer er ekstra hardt rammet, blant annet reiseliv og luftfart. Det er behov for raske, kraftfulle og målrettede tiltak, men de må virke umiddelbart, uttalte NHO-sjef Ole Erik Almlid da kravene ble overlevert myndighetene.

Status for NHOs ti forslag som ble spilt inn til myndighetene
  1. Krav: Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering må fjernes
    Status: 

    - Arbeidsgiverperiode arbeidsgivers lønnsplikt – er redusert fra 15 til to dager. Etter dette dekker staten lønn fra dag 3 til dag 20 med full lønn, likevel oppad begrenset til 6 G.

  2. Krav: Fjerne arbeidsgiverperioden ved sykmelding ved isolasjon og karantene grunnet smittefare. Egenmelding kan ikke benyttes og medisinskfaglig vurdering må fortsatt være et vilkår.
    Status: 

    - Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.
    - Helsemyndighetene anmoder arbeidsgiverne til ikke å kreve legeattest, for ikke å belaste fastlegene med økt byråkrati.

  3. Krav: Arbeids- og overtidsbestemmelsene må være mer fleksible, eksempelvis med mulighet til økt overtid og forkortet hviletid. Bedrifters mulighet til å holde produksjonen oppe må vektlegges i HMS-arbeidet.
    Status:
    - Strakstiltakene inneholder ikke ekstraordinære tiltak for arbeidstidsbestemmelsene.
    - Myndighetene har lovet å komme tilbake til dette.

  4. Krav: Smitteverntiltak må være nasjonalt koordinerte og ikke-vilkårlige. Helsevesenet må ha nok ressurser til smittevern. Det må være en god balanse mellom smittevern og de økonomiske konsekvensene av tiltakene.
    Status:
    - Krisetiltakene fra 12. mars gav klare nasjonale råd, påbud og forbud rundt smittevern.
    - De økonomiske konsekvensene er uoversiktlige og vanskelig å beregne..

  5. Krav: Renten bør kuttes for å understøtte etterspørselen og holde lånekostnader og kronekurs nede.
    Status: Styringsrenten er kuttet 0,5 prosentpoeng, til 1 %. 

  6. Krav: Utsette skatte- eller avgiftsbetalinger, eksempelvis for flypassasjeravgift, CO2-avgift, formuesskatt, selskapsskatt, MVA og arbeidsgiveravgift. For enkelte særlig utsatte bransjer bør det dessuten vurderes å midlertidig fjerne eller redusere betalingene av avgifter, som for eksempel reiselivsmoms og flypassasjeravgift.
    Status:
    - Bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.
    - Eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt.
    - Flypassasjeravgiften oppheves midlertidig for flygninger i perioden fra 1. januar 2020 frem til 31. oktober 2020.
    - Samtlige lufthavnavgifter oppheves midlertidig til og med 30. juni. Private flyplasser kompenseres for bortfall av lufthavnsavgifter.
    - Innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020 utsettes.
    - Innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende (antagelig også andre personlige som betaler forskuddsskatt) 15. mars utsatt til 1. mai.
    - Innbetaling av terminen for arbeidsgiveravgift som forfaller 15. mai utsettes (iflg PK 15. mars, ikke noe skriftlig ennå) 
    - Innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020 utsettes.
    - Lav momssats reduseres fra 12 til 8 prosent med virkning fra 1.1.2020.

  7. Krav: Sikre at bankene kan yte den kreditten bedriftene etterspør.
    Status: 

    - Norges Bank gir ekstraordinære F-lån til bankene.
    - IRB-innføringen av kapitalkrav utsettes (krav som er krevende for mindre banker å innfri).
    - Det etableres statlige lånegarantier for alle berørte bransjer, i første omgang med en ramme på 50 milliarder kroner.
    - Statens obligasjonsfond gjenopprettes, i første omgang med en ramme på 50 milliarder kroner.

  8. Krav: Nye lovreguleringer eller vedtak som øker bedriftenes kostnader må settes på hold.
    Status: Regjeringens krisetiltak sier ingenting om dette. 

  9. Krav: Hotline til besluttende myndigheter for å avklare praktisk håndtering av smittetiltak, eksempelvis for mat- og drikkeprodusenters dialog med mattilsynet.
    Status:
    - Det er etablert kontaktpersoner i enkelte departement på noen problemstillinger, men fortsatt stort behov for raskt å få avklart spørsmål bedriftene har.

  10. Krav: Næringslivet må tas med på råd før tiltak lanseres for å sikre at tiltakene som iverksettes er målrettede.
    Status:
    - Det er kontinuerlig dialog mellom NHO og regjeringen og partiene på Stortinget.

Det viktige er å sikre at bedriftene har likviditet, samt fleksibilitet til å håndtere utfordringene som kommer.  Politikerne må også forstå at dette får langvarige effekter. Derfor må det fortløpende vurderes nye tiltak og vi forventer å ha god og løpende dialog med myndighetene i tiden fremover.

Slik rammes norsk økonomi og våre bedrifter
  • Via verdikjedene, både direkte og indirekte: En tredel av norsk vareimport er innsatsvarer, og import fra andre land utgjør en firedel av norsk industrieksport. Med «lean» produksjon og små lagre, vil stans ett sted i kjeden raskt bety stans andre steder.
  • Via råvare- og energimarkedene, gjennom lavere volumer og priser, som i neste runde betyr lavere inntekter og etterspørsel. Lavere oljepris betyr både (på sikt) lavere oljeinvesteringer og aktivitet i leverandørindustrien, og lavere inntekter til staten og (på sikt) lavere etterspørsel over statsbudsjettet.
  • Via redusert reisetrafikk, både færre turister utenfra, men vel så viktig gjennom redusert innenlandsk reise- og konferanse-/møteaktivitet.
  • Via brems i tilførsel av ferdigvarer, som vil bety økte priser, men først etter hvert.
  • Via økt usikkerhet, som bidrar til redusert/utsatt etterspørsel, særlig investeringer.
  • Via finansmarkedene, gjennom verdifall på aktiva, økte risikopåslag (dyrere kreditt) og potensielt vanskeligere tilgang på både egen- og fremmedkapital. Svakere krone virker tosidig – både bedret konkurranseevne og dyrere import og dermed lavere kjøpekraft og husholdningsetterspørsel.
  • Via de smitteverntiltak som myndigheter og bedrifter pålegger seg selv og andre.