Det prinsipielle utgangspunktet for mediestøtten er at løpende nyhetsformidling og samfunnsdebatt er en nødvendig betingelse for et demokrati. De redaktørstyrte, journalistiske mediene, og det de leverer, er demokratiets infrastruktur. Under pandemien har vi tydelig sett betydningen av mediemangfold, ikke minst lokalt i landets mange kommuner. Og vi har sett betydningen av nasjonale mediehus, som f.eks. VGs koronadekning.
-Vi har også fått demonstrert betydningen av tillit. I det norske samfunnet stoler vi på hverandre. Vi stoler på myndigheter og fagmiljøer. Vi har tillit til at disse jobber for å løse de store utfordringene pandemien gir oss. Uten mediehus og journalistikk med høy tillit som både formidler informasjon og setter kritisk søkelys på krisehåndteringen, blir dette nesten umulig, sier adm. dir. Randi S. Øgrey.
Mediestøtte er altså ikke næringsstøtte, men demokratistøtte, med ytringsfriheten og dens begrunnelser som fundament; sannhetssøken, den frie meningsdannelse og demokratifunksjonen. Med det som utgangspunkt er det svært viktig at Stortinget jevnlig debatterer status for mediemangfoldet og demokratiets vilkår, og kan foreslå tiltak når det er nødvendig. MBL er glad for den forutsigbarhet som ligger i fireårige perioder, men det må ikke redusere den politiske oppmerksomheten om demokrati og mediepolitikk.
-Derfor foreslo MBL, sammen med NJ, NR, LLA og Fagpressen, at det blir tatt inn i lovens § 3 at Stortinget årlig skal ha en bred mediepolitisk gjennomgang. Her kan og bør man, i tillegg til den direkte mediepolitikken, også drøfte ytringsfrihet og åpenhet i samfunnet og vurdere status for det det norske demokratiet, fortsetter Øgrey.
Loven må selvsagt heller ikke være til hinder for at departement og Storting kan iverksette tiltak i ekstraordinære situasjoner. Siden det er knyttet usikkerhet til hvordan en slik lov vil fungere i praksis, kan det være hensiktsmessig at den evalueres etter to år.
Les felles høringsnotat fra MBL, NJ, NR, LLA og Fagpressen her.