- Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering må fjernes.
- Fjerne arbeidsgiverperioden ved sykmelding ved isolasjon og karantene grunnet smittefare. Egenmelding kan ikke benyttes og medisinskfaglig vurdering må fortsatt være et vilkår.
- Arbeids- og overtidsbestemmelsene må være mer fleksible, eksempelvis med mulighet til økt overtid og forkortet hviletid. Bedrifters mulighet til å holde produksjonen oppe må vektlegges i HMS-arbeidet.
- Smitteverntiltak må være nasjonalt koordinerte og ikke-vilkårlige. Helsevesenet må ha nok ressurser til smittevern. Det må være en god balanse mellom smittevern og de økonomiske konsekvensene av tiltakene.
- Renten bør kuttes for å understøtte etterspørselen og holde lånekostnader og kronekurs nede.
- Utsatte skatte- eller avgiftsbetalinger, eksempelvis for flypassasjeravgift, CO2-avgift, formuesskatt, selskapsskatt, MVA og arbeidsgiveravgift.
- Sikre at bankene kan yte den kreditten bedriftene etterspør.
- Nye lovreguleringer eller vedtak som øker bedriftenes kostnader må settes på hold.
- Hotline til besluttende myndigheter for å avklare praktisk håndtering av smittetiltak, eksempelvis for mat- og drikkeprodusenters dialog med mattilsynet.
- Næringslivet må tas med på råd før tiltak lanseres for å sikre at tiltakene som iverksettes er målrettede.
Det viktige er å sikre at bedriftene har likviditet, samt fleksibilitet til å håndtere utfordringene som kommer. Politikerne må også forstå at dette får langvarige effekter. Derfor må det fortløpende vurderes nye tiltak og vi forventer å ha god og løpende dialog med myndighetene i tiden fremover.
Slik rammes norsk økonomi og våre bedrifter
- Via verdikjedene, både direkte og indirekte: En tredel av norsk vareimport er innsatsvarer, og import fra andre land utgjør en firedel av norsk industrieksport. Med «lean» produksjon og små lagre, vil stans ett sted i kjeden raskt bety stans andre steder.
- Via råvare- og energimarkedene, gjennom lavere volumer og priser, som i neste runde betyr lavere inntekter og etterspørsel. Lavere oljepris betyr både (på sikt) lavere oljeinvesteringer og aktivitet i leverandørindustrien, og lavere inntekter til staten og (på sikt) lavere etterspørsel over statsbudsjettet.
- Via redusert reisetrafikk, både færre turister utenfra, men vel så viktig gjennom redusert innenlandsk reise- og konferanse-/møteaktivitet.
- Via brems i tilførsel av ferdigvarer, som vil bety økte priser, men først etter hvert.
- Via økt usikkerhet, som bidrar til redusert/utsatt etterspørsel, særlig investeringer.
- Via finansmarkedene, gjennom verdifall på aktiva, økte risikopåslag (dyrere kreditt) og potensielt vanskeligere tilgang på både egen- og fremmedkapital. Svakere krone virker tosidig – både bedret konkurranseevne og dyrere import og dermed lavere kjøpekraft og husholdningsetterspørsel.
- Via de smitteverntiltak som myndigheter og bedrifter pålegger seg selv og andre.