Situasjonen er ekstraordinær. Mediene spiller en helt avgjørende rolle for å få ut livsviktig informasjon til befolkningen. Redaksjonene strekker seg langt for å tilgjengeliggjøre stoff for alle, men det må fortsatt være opp til den enkelte redaktør å avgjøre hva som skal publiseres hvor.
Av: Randi Øgrey, adm. direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalistlag, Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser, Per Brikt Olsen, adm. direktør i Fagpressen
All journalistikk om korona-epidemien bør være åpent og gratis tilgjengelig for alle, mener Finn Egil Holm, direktør for administrasjon og samfunnskontakt i Vestre Viken Helseforetak. Han oppfordrer Norsk Redaktørforening og landets mediebedrifter til å bli enige om en felles praksis når det gjelder å åpne korona-relaterte nyheter for alle og viser blant annet til amerikanske medier som har sluttet å ta seg betalt på saker om virusepidemien.
Vi har forståelse for at Holm og andre mener denne viktige journalistikken bør være åpent tilgjengelig for alle. Korona-epidemien skaper et stort og helt naturlig behov for informasjon i befolkningen. Mediene har en åpenbart svært viktig rolle når det gjelder å spre korrekt informasjon raskt, stille de riktige og viktige spørsmålene til myndighetene, sørge for at ulike syn kommer til uttrykk og avdekke kritikkverdige forhold.
Statsministeren og helseministeren maner til dugnadsånden i det norske folk. Den nasjonale dugnaden er mediene definitivt med på. Fra hjemmekontor og i felt over hele landet jobber norske journalister og redaktører på spreng for å tilgjengeliggjøre informasjon om epidemien over et bredt spekter av sjangere og innfallsvinkler. Svært mye av denne informasjonen er åpent tilgjengelig for alle – slik mediene også gjennomgående har praksis for når det gjelder hendelsesnyheter som ulykker og uvær. I noen tilfeller er stoffet imidlertid tilgjengelig bare for abonnenter. Det er en avgjørelse den enkelte redaktør må ta på fritt og uavhengig grunnlag. Det kan ikke være opp til myndighetene eller andre å pålegge norske redaktører å tilgjengeliggjøre alt stoff om koronaviruset utenfor betalingsløsninger. Det kan selvsagt heller ikke vi i medieorganisasjonene gjøre. Slike avgjørelser må den enkelte redaktør ta. Men vi registrerer at flere mediehus strekker seg langt for å bidra til at alle kan få viktig informasjon. Aftenposten Junior har gjort sine saker tilgjengelig for alle. Den lille lokalavisa Frostingen har delt viktige saker åpent i en situasjon der hele kommunen er i karantene.
Vi mener det generelt er all grunn til å rose den innsatsen som gjøres i norske mediehus i den ekstreme situasjonen vi nå befinner oss i. Vi vet at mange sliter med å holde aktiviteten i gang og at en rekke mediebedrifter strever fordi inntektsgrunnlaget trues når annonsemarkedet stopper opp. Den omfattende dekningen gir også økte kostnader. Da blir abonnementsinntektene enda viktigere for å bidra til at mediene skal ha en mulighet til å overleve koronakrisen. Vi vet at journalistene strekker seg langt for å kunne bringe viktig informasjon ut til befolkningen. Redaktørene og de øvrige medielederne har ansvar for at journalistene har en trygg arbeidssituasjon, at nyhetene bringes ut til folk og at bedriftene overlever både på kort og lang sikt. Den enkelte redaktør må gjøre sine vurderinger og ta de hensyn som trengs. Her, som på andre samfunnsområder, vil det i en så ekstrem situasjon som vi nå er i, bli tatt beslutninger som det kan være all grunn til å diskutere. Det må vi være åpne om.
Vi vil oppfordre redaktørene til å gjøre grundige vurderinger om hvilken informasjon som må ligge åpent ute og hva som eventuelt kan legges bak en betalingsløsning. Det er også klokt å gå i dialog med publikum om de valgene man tar, slik ansvarlig redaktør Espen Sandli gjør når han forklarer at Drammens Tidende “lever av viljen leserne har til å betale for journalistikken vi leverer.” På den måten skaper vi forståelse for den situasjonen det enkelte mediehus befinner seg i og slik kan vi også raskt fange opp reaksjoner og diskutere oss fram til gode løsninger.
Redaktørstyrte medier i Norge omfatter alt fra landsdekkende NRK og TV 2 til Avisa Hemnes på Helgeland, alt fra fagbladet Sykepleien til regionavisa Fædrelandsvennen i Kristiansand. De ulike mediene utgjør et mangfold som også vil gi seg utslag i høyst forskjellige løsninger på dette.
Selv om situasjonen er alt annet enn normal, betyr det ikke at vi kan fravike de helt grunnleggende prinsippene om en fri og uavhengig journalistikk. Den friheten handler også om hvor og hvordan man publiserer.
