Mediehus med fall i annonseinntektene på 60 – 100 prosent vil omfattes av ordningen. -Utfordringen er at det som er definert som uunngåelige kostnader utgjør en så liten del av mediehusenes kostnader at støtte ikke blir nok til å være i nærheten av å kompensere for fallet i annonseinntekter. Når man da heller ikke permitterer journalister – det vil og skal vi jo ikke – sitter man med høye kostnader og kraftig reduserte inntekter, forklarer Øgrey.
-Her bør man også se sammenhengen mellom ulike budsjetter, fordi det er jo ikke slik at det er uten kostnader for staten/samfunnet om mediene må permittere i stor stil. Og da får ikke samfunnet noe igjen. Hvis man derimot bruker noe penger på å sørge for at mediehusene kan opprettholde driften tilnærmet normalt, er det ikke sikkert kostnaden vil være større, men da vil samfunnet få den journalistikken vi trenger, sier hun.
Mediehusene vil uansett tape penger. -Nå handler det om å sørge for at de kan fortsette å gi befolkningen nyhetene, informasjonen og debattarenaen det er behov for. Derfor mener vi at en annonsekompensasjonsmodell vil være best. Den er enkel, treffsikker og ubyråkratisk, og dersom det går bedre enn vi frykter vil ikke alle pengene bli utbetalt, sier hun.