-Forslaget om å opprette et Mediestøtteråd har en rekke betenkelige sider, og MBL er derfor mot forslaget. Intensjonene bak forslaget om å bidra til tydelig armlengdes avstand er gode nok. Men det er en rekke alvorlige problemer med forslaget, sier MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey.
MBL fremhever i sitt ferske høringsuttalelse at det prinsipielle utgangspunktet for mediestøtten er at løpende nyhetsformidling og samfunnsdebatt er en nødvendig betingelse for et demokrati. Det er demokratiets infrastruktur. Derfor er det viktig at utforming av reglene skjer i regi av folkevalgte organer.
-Forslaget betyr at vesentlige deler av mediepolitikkens utforming og håndheving overføres til et byråkratisk organ utenfor politisk kontroll. Dette bryter med maktfordelingsprinsippet, som tydelig skiller mellom regelutforming og regelhåndheving, sier hun.
Uheldig maktkonsentrasjon
Mediestøtterådet skal ifølge forslaget både fordele mediestøtten, fastsette regler for tilskuddsordningene i forskrift, og også foreslå nye ordninger eller avvikling av eksisterende. – Når rådet ikke bare få en utøvende rolle med fordelingen, men også vil kunne komme med forslag til vilkårene for å motta tilskudd og hvordan tilskuddets størrelse skal fastsettes – innebærer det en betydelig og uheldig maktkonsentrasjon, sier hun.
Svekker demokratisk legitimitet
Forslaget sier også at Mediestøtterådet gis mulighet til å gjøre justeringer i fordelingen mellom ordningene innenfor fireårsperioden. Dette mener MBL svekker den demokratiske legitimiteten ytterligere, og vil også kunne skape betydelig uforutsigbarhet for støttemottakerne. Det bryter også med hensynet til forutsigbarhet som departementet vektlegger. Når det også åpnes for subjektive vurderinger innenfor gitte rammer er det heller ikke forenelig med prinsippet om objektive kriterier.
Økt byråkrati
Forslaget vil føre til mer byråkrati gjennom at det opprettes et organ, rådet, mellom departement og tilsyn. -Vi mener også det ikke er godt nok begrunnet hvorfor etablering av Mediestøtterådet er nødvendig og hensiktsmessig.
Omgår Stortinget
-Det er grunn til å frykte at modellen vil gi langt færre debatter om mediepolitikk på Stortinget, sier Øgrey.
MBL mener at Stortinget må drøfte mediestøtten jevnlig, og minst hvert annet år og fremhever samtidig at man støtter målsettingene om faste, langsiktige rammer som gir forutsigbarhet.