-Medienes virksomhet blir i stor grad påvirket av regelverket, og den manglende juridiske drøftingen av disse spørsmålene er en åpenbar svakhet ved høringsnotatet, sier MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey. -Både MBL og våre medlemmer er i utgangspunktet positivt innstilt til at så vel nettsteder som andre produkter skal ha universell utforming – og gjerne på en måte som tilfredsstiller «beste praksis». Men de foreslåtte reglene vil kunne få store negative konsekvenser for mediebedrifters digitale publisering, og derfor ber vi om at redaksjonelle medier unntas, sier hun.
Mangelfull utredning
Det er ingenting i forarbeidene til verken dagens regler eller de tidligere reglene som viser at lovgiver har vurdert konsekvensene for nettbaserte redaksjonelle medier, skriver MBL i sitt høringssvar og viser til en juridisk betenkning fra advokatene Jon Wessel-Aas og Per Andreas Bjørgan. De skriver at 'forskriftens anvendelse på nyhetsmedier dels er i strid med Grunnloven § 100/EMK artikkel 10 og dels vil være i strid med EØS-rettslige regler om fri bevegelighet av tjenester.
Reglene kan i alle tilfeller ikke fullt ut gis anvendelse på nyhetsmedier uten å komme i strid med ytringsfriheten og med EØS-retten.'
Kan virke mot sin hensikt
Også dagens rettstilstand vil kunne ha en effekt som virker stikk i strid med formålet for regelverket om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner skriver MBL, og viser til unntaksbestemmelsen for kringkasting, og at annonsører og globale aktører som er store aktører i det norske reklamemarkedet, som Google, Facebook og YouTube, ikke er omfattet av regelverket.
Dersom mediene f.eks. får ansvar for at annonser fra annonsebørser har universell utforming, kan det innebære at medier ikke kan publisere andre annonser enn de man positivt har undersøkt i henhold til kravene om universell utforming. Det vil i sin tur kunne innebære at nettavisene taper betydelige inntekter som finansierer journalistikken og de samfunnsoppgavene de redaksjonelle mediene har. All omsetning fra annonsebørser vil kunne bortfalle – eller bli overført til aktører som ikke er omfattet av kravene, som Google og Facebook. Det vil gjøre det vanskeligere å lage god, uavhengig journalistikk og gjøre denne tilgjengelig for flest mulig.
