Bak kronikken står Tove Nedreberg, styreleder i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og adm. dir. i Adresseavisen og Randi S. Øgrey, adm. dir. i MBL.
Lokalavisene er demokratiets infrastruktur, og våre 190 lokalaviser kommer ut på like mange steder over hele landet. De er store og små, og har et samlet opplag på 1,1 million – halvparten av totalopplaget for alle aviser. Noen kommer ut daglig i store byer, mens andre kommer ut få dager per uke på små steder. Felles er at de knytter oss sammen og har stor betydning for lokalsamfunnet. Lokalavisene gir oss kunnskap om og innsikt i hverandres liv. De informerer og engasjerer, og er en sentral og nødvendig del av demokratiet. Lokalavisene bidrar til høy tillit mellom innbyggerne, noe som er en viktig grunn til at Norge er et av verdens beste land å leve i.
Stor interesse for lokale nyheter
En undersøkelse fra 2018 viser at ni av ti er interessert i lokale nyheter, og syv av ti sier at en viktig grunn til å abonnere på avis er å følge med på det som skjer i nærområdet. Aviser har også generelt høy tillit hos egne lesere, og ikke uten grunn. Forskning bekrefter betydningen av lokalaviser. Forskere som undersøkte hvor effektivt norske kommuner drives fant at kommuner der lokalavisen har høy husstandsdekning drives bedre enn kommuner med lav husstandsdekning. Forskerne pekte på at effekten er særlig sterk i distriktskommuner.
Utfordring
For omtrent 10 år siden ble avisene for alvor utfordret av det digitale skiftet. De måtte omstille seg, og det gjorde de. I dag er norske aviser verdensledende i digitalisering. Og leserne er villige til å betale for godt innhold. I løpet av få år har de opparbeidet en digital posisjon på brukermarkedet som aviser i andre land bare kan drømme om. Veksten i digitale abonnement har vært formidabel, men er ujevnt fordelt. Mange lokalaviser har rundt 40 prosent rene digitale abonnementer, men andre har verken kompetanse eller ressurser for å få til nødvendig digitalisering.
Annonseinntektene, som er den andre store inntektsstrømmen og tidligere utgjorde størstedelen av inntektene, har falt dramatisk de siste årene. Bare siden 2014 har avisene mistet 3 mrd. kr av annonseinntektene i papirutgavene, mens de digitale annonseinntektene bare har økt med en mrd. kr. Dette har ført til at mange mediehus over lang tid også har måttet kutte kostnader for å opprettholde en sunn økonomi.
Noen mener at avisene burde satse utelukkende digitalt og kvitte seg med papirutgavene. Det er en for enkel vurdering. Selv om mediehusene har satset tungt på digital utvikling og lykkes godt, er fremdeles mer enn tre fjerdedeler av inntektene knyttet til papirutgavene. Det betyr også store, men nødvendige kostnader til trykk og distribusjon. Det er denne situasjonen lokalavisene står i. Inntektene fra papirutgavene finansierer digitaliseringen.
En sentral utfordring er å klare å finansiere nyhetsjournalistikken over hele landet. Både avisene selv og myndighetene må iverksette tiltak som kan bidra til at mediehusene klarer å etablere en sunn økonomi for fremtiden.
Ta vare på mangfoldet
En av lokalavisenes viktigste oppgaver å holde makten under oppsyn. Samfunn uten en sterk og fri presse er derfor uten unntak dårlige samfunn. De mangler et nødvendig korrektiv. Der demokratiet forvitrer vil mediene komme under angrep, og der mediene ikke klarer å gjøre jobben sin kommer demokratiet under press. Et sivilisert og godt samfunn trenger et mangfold av sterke lokalaviser. Vi ser i andre land hva som skjer når dette mangler. Vi må være føre var og ta vare på dette mangfoldet i Norge. Det er et mål med mediepolitikken.
Det er derfor positivt at mediestøtten ble økt med 50 millioner kr i neste års statsbudsjett. Denne økningen må bli permanent og brukes til å digitalisere og underbygge innovasjon. Og ikke minst følges opp med flere gode tiltak dersom det blir nødvendig. Slik kan politikerne bidra til å sikre det viktige mediemangfoldet og at lokalavisene er en bærebjelke i lokalsamfunnene også fremover.
