Et mangfold av frie medier er et viktig kjennetegn for et levende demokrati og en av de viktigste forutsetningene for vår samfunnsmodell. Norge har en lang og stolt tradisjon for mediemangfold. Mange små steder og byer har sin egen avis, som speiler lokalt samfunns- og næringsliv, med journalister som ettergår privat og offentlig makt. Men finansieringsgrunnlaget for samfunnsviktig journalistikk er under press. Mye står på spill om vi ikke lykkes med å opprettholde en bærekraftig mediebransje.
Mange mediehus oppnådde gode resultater for 2017, og det samme vil være tilfellet for 2018. Den underliggende situasjonen for mediene er likevel uendret. De private mediehusenes annonseinntekter og samlede inntekter synker. Dette har mediehusene møtt med godt arbeid for å øke brukerinntektene og med effektivisering og kostnadskutt. Slik har vi så langt oppnådd resultater som gir økonomisk handlingsrom og mulighet til videre utvikling. Men ytterligere store kostnadskutt vil kunne gå ut over redaksjonell slagkraft, kvalitet og til slutt mediemangfoldet.
Når ressursene blir færre må det prioriteres hardere. Da oppstår det blindsoner, både tematisk og geografisk. Det er allerede et faktum at flere områder i det norske samfunnet ikke lenger får nødvendig dekning. Komplekse samfunnsområder som krever erfaring og dybdekunnskap, som arbeidsliv, olje og forsvar for å nevne noen, dekkes ofte ikke like godt som før. Det er også færre journalister som dekker lokalpolitikk. Dette svekker evnen til å overvåke makt og ressursbruk, og er et demokratisk problem.
For to år siden pekte Mediemangfoldsutvalget på at det er behov for betydelig økt mediepolitisk innsats i en overgangsperiode, slik at mediehusene får hjelp til å komme over på en bærekraftig digital forretningsmodell. Nå må dette følges opp i praktisk politikk. Her er våre fem forventninger til en slik mediepolitikk:
- Forslaget om å samle all mediestøtte i en ordning er i utgangspunktet godt. Det vil sikre en helhetlig vurdering av bruken av samfunnets incentiver for å sikre mediemangfoldet som demokratiet har behov for.
- Virkemidlene må være plattformnøytrale, underbygge innovasjon og bidra til at vi sikrer et fortsatt rikt menings- og mediemangfold i Norge.
- Virkemidlene bør være i størrelsesorden det Mediemangfoldsutvalget foreslo. Utvalgets viktigste forslag var et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsmedier. Kulturminister Trine Skei Grande har uttalt at hun ikke har tro på dette. Hvis hun skal ta Mediemangfoldsutvalgets diagnose alvorlig må hun da foreslå et annet virkemiddel i samme størrelsesorden.
- All journalistikk bør fritas for mva. Fritaket for digitale nyhetstjenester som Norge fikk som første land i verden i 2016 er viktig, men ikke tilstrekkelig. Nå må Norge ta et nytt og nødvendig skritt på området, slik de andre nordiske landene er i ferd med å gjøre.
- Allmennkringkasting er en viktig del av mediemangfoldet, og både NRK og en kommersiell allmennkringkaster må ha ressurser til å gjøre en god jobb. Vi ønsker ikke et svekket NRK, men i en digitalisert medievirkelighet er det helt nødvendig med en god balanse mellom NRK og private medier. De siste årene har tyngdepunktet forskjøvet seg klart mot NRK. Det er nå fare for at NRK kan bidra til å svekke medier som henter sine inntekter i markedet.
De neste tre til fem årene vil være kritiske for mediemangfoldet. Det må handles nå.
