Seminaret er ment som en tverrfaglig møteplass mellom forskere, bransjefolk og debattanter. Det vil finne sted i Amalie Skram-salen på Litteraturhuset i Oslo.
Hvordan skal vi forstå medienes enorme interesse for klima- og miljøspørsmål, spør styreleder Henrik G. Bastiansen i Mediehistorisk forening:
-Klimasituasjonen har nå utviklet seg til å bli det mest påtrengende spørsmålet i vår tid. Klimaangst og fremtidsfrykt sprer seg. Over hele verden gjennomfører skoleelever oppsiktsvekkende klimastreiker. På kort tid har unge Greta Thunberg fra Sverige blitt et internasjonalt ikon i klimakampen. “Flyskam” og “kjøttskam” er plutselig blitt nye ord i språket. Årsakene til global oppvarming diskuteres hver eneste dag: CO2-utslippene må ned, og nye energiformer må innføres.
Hver eneste dag kommer dystre klimasaker på topp i nyhetsbildet i nær sagt alle medier. Men hvordan skal vi egentlig forstå alle disse nyhetene om global oppvarming? For folk flest er dette spørsmål de først og fremst møter gjennom mediene. Derfor trenger vi å vite mer om hvordan klima og miljø blir til mediestoff. Hva er det egentlig mediene gjør med klimafeltet? Hvilken betydning har den omfattende dekningen av klima- og miljønyheter som vi nå ser? Og hva slags arbeidsfelt representerer dette stoffområdet for norske journalister? Dette vil vi nå vil rette søkelyset mot, sier Bastiansen.
Alle typer studier
Fagseminaret på Litteraturhuset vil reise spørsmål som: Hva kjennetegner medienes nyheter om klima og miljø? Hvordan arbeider journalistene med denne type nyheter? Hvordan tenker journalister og redaktører om hva som er god og dårlig håndtering av dette stoffet? Er denne type nyhetsstoff noe nytt fra de senere år eller finnes det lengre historiske linjer bakover i tid, som vi i dag har glemt?
Interesserte forskere innbys til å melde seg på med alle typer studier av klima- og miljødekningen i ulike medieformer. Av særlig interesse er undersøkelser som kan si noe om hvordan dekningen av klima- og miljøfeltet har endret seg over tid og hvordan det i så fall har skjedd. Bidrag som kan trekke opp noen historiske utviklingstrekk ved klima- og miljøstoffet i mediene, er særlig velkomne.
Ønsker bidrag velkommen
Norsk Mediehistorisk Forening har tidligere avholdt flere seminarer med et historisk blikk selv på høyaktuelle emner. Hensikten er å øke vår innsikt i hva mediene har gjort – og gjør – med klima- og miljøstoffet og hvilken rolle de spiller for den økende frykten for klimakrise som vi ser så tydelig i vår tid.
Bidrag fra ulike fagtradisjoner og disipliner er velkomne, send inn ditt abstract så snart du kan og aller senest innen 1. februar 2020 til: henrik.grue.bastiansen@hivolda.no
MBL har forøvrig sekretariatfunksjonen for Norsk Mediehistorisk Forening.