Ber om objektive kriterier i ny tilskuddsordning
Oslo kommune vil gi tilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier i Oslo. Medieorganisasjonene advarer mot flere uheldige formuleringer i den foreslåtte forskriften for tilskuddsordningen.
I en høringsuttalelse om ordningen påpeker medieorganisasjonene følgende viktige prinsipper som må ligge til grunn for ordningen: Armlengdes avstand, objektive tildelingskriterier, plattformnøytralitet og at ordningen bygger på eksisterende tilskuddsordninger.
I desember i fjor deltok medieorganisasjonene i et møte med Oslo kommune om tilskuddsordningen. Nå er det forslag til forskrift for tilskuddsordningen som har vært på høring.
Mediebedriftenes Landsforening har avgitt høringsuttalelse sammen med Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag. I høringsuttalelsen understreker organisasjonene at det viktigste Oslo kommune kan gjøre for å bidra til økt journalistisk oppmerksomhet i Oslo og dermed også en sterkere Oslo-offentlighet, er å sikre størst mulig grad av åpenhet og transparens i all kommunal virksomhet.
I uttalelsen understrekes det at følgende prinsipper må ligge til grunn for ordningen:
- Objektive tildelingskriterier. Et naturlig krav vil være at medier som får tilskudd må forplikte seg på Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten og at det er mulig å klage mediet inn for Pressens Faglige Utvalg.
- Armlengdes avstand. Ordningen må organiseres slik at det er størst mulig avstand mellom dem som yter tilskudd og de som lager journalistikken. Vi vil advare mot at kommunen selv avgjør hvem som skal få tilskudd.
- Bygge på eksisterende prinsipper/stønadsordninger – det er naturlig å legge en eventuell kommunal tilskuddsordning tett opp mot mediestøtteordninger som har fungert i Norge til nå.
- Størst mulig grad av plattformnøytralitet.
Medieorganisasjonene understreker at det bør være et naturlig krav at medier som får tilskudd faller inn under lov om redaksjonell fridom i media, må forplikte seg på Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten og at det er mulig å klage mediet inn for Pressens Faglige Utvalg.
I forslaget til forskrift legges opp til at det kan stilles flere vilkår for tilskuddet i vedtaket enn det som følger av forskriften. Dette strider mot prinsippet om åpne og objektive kriterier, og det kan være uforenlig med redaksjonell frihet og uavhengighet, understreker medieorganisasjonene og anbefaler sterkt at dette tas ut av forskriften.
Medieorganisasjonene reagerer også på kravet om antall utgaver som foreslås. I utkastet til forskrift heter det at tilskudd kan gis til trykte medier som utkommer minst ti ganger per år, og digitale medier med minst ti ganger årlig «stiller en ny versjon av mediet til rådighet for brukerne som atskiller seg fra tidligere versjoner.» For digitale medier må dynamisk og løpende oppdatering kunne oppfylle frekvenskravet, påpeker medieorganisasjonene. De fremhever at krav om «en ny versjon av mediet» bygger på en papirpubliseringslogikk, og er i strid med digitale mediers egenart.
Medieorganisasjonene reagerer også på forslaget om at direktør med ansvar for kulturfeltet skal fatte vedtak om tildeling etter en rådgivende innstilling fra et fagutvalg. Medieorganisasjonene mener at tildeling burde vært lagt til Medietilsynet, for å sikre tydelig armlengdes avstand.
Ordningen må uansett organiseres slik at det er størst mulig avstand mellom kommunen som yter tilskudd og de som lager journalistikken. Forslaget om at direktør med ansvar for kulturfeltet skal fatte vedtak flytter beslutningen bort fra politisk ledelse, men det kan ikke være direktørens skjønn som skal være avgjørende. Uavhengigheten kunne med fordel vært styrket ytterligere ved å flytte tildeling helt ut av kommunens organer, heter det i høringsuttalelsen.