«Papiravis???» tenker du kanskje. «Hvorfor kan ikke folk bare lese nyheter på nett og mobil?» Jo, det kan vi. Og det gjør vi. Stadig flere nordmenn leser nyheter digitalt. Tiden vi bruker er imidlertid fortsatt svært forskjellig på nett og papir. Inntektene likeså.
45 prosent av Norges befolkning leser minst én avis på hverdagene. Av dem som abonnerer på avis har 68 prosent fortsatt papir som en del av sitt abonnement. De siste tilgjengelige tallene viser at Posten leverer 180.000 papiraviser hver dag mandag til fredag. Med 2,19 personer i snitt per husstand, kan opptil 394.000 nordmenn miste sin daglige papiravis om distribusjonen av den forsvinner.
Postens kuttforslag er lett å forstå: Nordmenn skriver ikke brev lenger. Brevvolumet faller raskt. Det er tungt å forsvare daglig postombæring, som ble bygget opp i en tid der kommunikasjonen mellom mennesker foregikk per brev. Derfor ønsker Posten å kutte postdistribusjonen, først til 2,5 dager per uke, deretter til 1 dag i uka.
Digitaliseringen går fort. Men digitalisering fjerner ikke alle distribusjonsbehov. I Norge skapes verdier over hele landet. Lokalt og regionalt næringsliv, helsevesen og veterinærer er avhengig av pålitelige distribusjonskanaler, som blant annet Posten til nå har sørget for. Også norske lokalaviser og riksdekkende, meningsbærende aviser som Nationen og Klassekampen trenger denne infrastrukturen. Og mens folk skriver færre brev, handler de mer på nett. Nordmenn netthandler i år for nær 145 milliarder kroner, ifølge DIBS -
Økningen er på 17% fra i fjor, og ingenting tyder på at veksten avtar. Disse varene skal kjøres ut til folk der de bor, og her står budselskapene, inkludert Postens “Bring”, i kø for å distribuere. Flere mediehus har egne budselskaper. Nye selskaper kan også bli etablert for å overta ruter og distribusjonsnett der Posten i dag leverer. Sjansen er imidlertid stor for at deler av landet vil bli “mørklagt”.
Distribusjonen er dyrt i områder med store avstander og færrest folk. Men det er dette som er Norge. Nordmenn bor, lever og jobber over hele landet. Da trenger vi også infrastruktur over hele landet.
I byene vil distribusjonen gå som i dag. Det er også i byene og sentrale strøk folk har høyhastighets bredbånd. På bygda finnes det få gode alternativer til Posten. Og vi snakker ikke om den ytterste øy eller den mest avfolkede dal. Store deler av Nord-Norge vil få betydelig svekket distribusjon – men også et fylke som for eksempel Østfold vil ha store områder der folk ikke kan regne med å få post, aviser eller andre varer levert daglig.
Dette er en svært stor utfordring for papiraviser, som fortsatt står for de største inntektene i avismarkedet. Det digitale annonsemarkedet er i stor grad overtatt av de globale internettgigantene. Dessuten er papirlesere mer lojale og villige til å betale for et avisabonnement over tid. Det handler nettopp om tid.
Hva kan skje om avisene «bare» går online? Den internasjonale medieorganisasjonen WAN-IFRA fikk i fjor presentert hvordan det har gått etter flere tiår med massiv digital satsing i den amerikanske mediebransjen. Studien, som er gjennomført at professor Iris Chyi, er basert på lesertall i 51 såkalte Metropolitan newspapers; aviser som Los Angeles Times, Chicago Tribune og The Boston Globe. Papirutgavene viste seg overlegne de digitale på nesten alle områder: På leserengasjement, abonnement- og annonseinntekter. Det mest alarmerende funnet er nok hvor lite tid folk brukte på onlineaviser, ettersom tidsbruk er avgjørende for engasjement og i siste instans viljen til å betale for avisabonnementet.
En annen studie viser til den britiske avisa The Independent, som stengte pressa i 2016. Da beslutningen ble tatt hadde The Independent et opplag på 40.000 papiraviser mot formidable 58 millioner unike brukere i sitt digitale univers. Likevel sto papirleserne for 81 prosent av tidsbruken av alt innholdet.
Tid er penger, heter det. Inntektsstrømmen fra papir er i dag helt avgjørende for mediehusene – også for å finansiere nye digitale satsinger.
Storbritannia er ikke Norge og nordmenn er digitale. Mange aviser rapporterer nå om økende abonnementsmasse og økt engasjement rundt avisenes journalistikk, som følge av hard og målrettet digital satsing. Også vi jobber hardt og målrettet med å styrke våre digitale tilbud. Klassekampen har nylig lansert en nyutviklet og unik digital utgave, som forsøker å bringe fordelene ved papiravisa inn i den digitale verdenen. Nationen har gjort det enklere for lesere å komme inn i, abonnere på og bruke vårt digitale innhold. Mer enn ni av ti (94,6 prosent) Nationen-abonnenter har nå en såkalt Connect ID-bruker, opp fra 58 prosent for to år siden. Nationen jobber også hardt med digitale fortellinger og vant Internasjonal reporter-diplom for den digitale serien «Kven skal eige jorda?» i 2016.
Avisene bidrar til å holde nasjonen sammen og sikrer at ulike stemmer i hele landet hører og forstår hverandre. Vi vet at vi har en medieminister som forstår dette. Vi håper hun får støtte i Stortinget for å finne bedre løsninger enn Samferdselsdepartementet har klart til nå. For medie-Norge berører grunnlovens §100, som pålegger staten å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
